Forsteritt
| Forsteritt | |
 Forsteritt (stor tavleforma og fargelaus) på sanidin (små fargelaus krystallar) med hematitt (raudaktig) | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Nesosilikat |
| Kjemisk formel | Magnesiumsilikat (Mg2SiO4) |
| Strunz-klassifisering | 09.AC.05 |
| Krystallsymmetri | Ortorombisk 2/m 2/m 2/m |
| Einingscelle | a = 4.7540 Å b = 10.1971 Å c = 5.9806 Å Z = 4 |
| Identifikasjon | |
| Farge | fargelaus, grøn, gul, gul grøn, kvit |
| Krystallform | Dipyramidale prisme ofte tavleforma, vanlegvis korna eller kompakt massiv |
| Krystallsystem | Ortorombisk Dipyramidal |
| Tvilling | på {100}, {011} og {012} |
| Kløyv | perfekt på {010} uperfekt på {100} |
| Brot | Muslig |
| Mohs hardleiksskala | 7 |
| Glans | glasaktig |
| Strekfarge | Kvit |
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
| Spesifikk vekt | 3.21 – 3.33 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) |
| Brytingsindeks | nα = 1.636 – 1.730 nβ = 1.650 – 1.739 nγ = 1.669 – 1.772 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.033 – 0.042 |
| 2V-vinkel | 82° |
| Smeltepunkt | 1890 °C[1] |
| Kjelder | [2][3][4] |
Forsteritt er eit mineral som er hovudbestanddel i dunitt (olivinstein). Mineralet er eit magnesiumsilikat med formel Mg2SiO4. Det har høgt smeltepunkt på 1890 °C.
Det dannar blandkrystall med det tilsvarande jernsilikatet fayalitt, Fe2SiO4.
Mineralet er kalla opp etter den engelske mineralhandlaren A. J. Forster, 1739–1806.
Kjelder |
- Raade, Gunnar. (14. februar 2009). Forsteritt. I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/forsteritt.
Bakgrunnsstoff |
↑ Klein, Cornelis; Hurlbut, Cornelius, Jr. (1985). Manual of Mineralogi (20th utg.). Wiley. s. 373–375. ISBN 0-471-80580-7.
↑ http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/forsterite.pdf Handbook of Mineralogi
↑ http://www.mindat.org/min-1584.html Mindat.org: Forsterite mineral information and data
↑ http://webmineral.com/data/Forsterite.shtml Webmineral: Forsterite Mineral Data
