Differensialgir

Multi tool use

Fig. 1 Drivaaksel med differensial.
1 kronhjul
2 planethjul
3 pinjongaksel
4 pinjong
5 drivaksel
6 solhjul
7 drivaksel.

Fig. 2 Drivaaksel med differensial.
1 pinjongaksel
2 differensialklokke
3 planethjul.
4 solhjul.
Differensialgir, eller differensial, er ein utvekslingsmekanisme som fordeler dreiemomentet mellom to akslingar som kan ha forskjellig turtal. I drivakselen på motorkøyretøy syter differensialen for at dei to drivhjula kan ha ulikt turtal når køyretøyet svingar. Differensialen er vanlegvis bygd in i kronhjulet på drivakselen, som vist i figur 1 [1].
Prinsipp |
På bakjulsdrivne køyretøy vil mellomakselen driva pinjongen, (4) i figur 1, som så driv kronhjulet, (1) i figur 1, som tilsvarar det blå tannhjulet i figur 2. (På grunn av den store forskjellen i talet på tenner vil kronhjulet rotera mykje saktare enn pinjongen.) På eit køyretøy med framhjulsdrift trengst det ikkje vinkelgir, så både pinjongen, som driv kronhjulet, og kronhjulet vil vera sylindriske tannhjul, som det blå tannhjulet i figur 2.
Når kronhjulet roterer vil det ta med seg dei to planethjula, (2) i figur 1. I figur 2 er berre eit planethjul vist, men i praksis er det to, som i figur 1. Dei to planethjula er fritt opplagra, men ved køyring rett framover vil dei ikkje rotera, men dra med seg dei to solhjula, (6) i figur 1, som vil rotera med same turtal som kronhjulet.
Om eit av hjula står på glatt (friksjonslaust) underlag og det andre har godt feste, vil hjulet med godt feste stå fast og planethjula vil rotera når akslingane dei er opplagra på roterer med kronhjulet, som visa i figur 2 b). Hjulet på glatt underlag vil no rotera med dobbelt turtal i høve til når begge hjula roterer med same turtal.
Ved køyring i sving vil hjulet i innersvingen rotera saktare enn ved køyring rett fram og det ytre hjulet vil rotera fortare. Differensialen syter slik for at begge hjula roterer med rett fart i høve til veglengda dei rullar.
Fig. 2 a) Differensial når begge utgåande akslingar har same turtal.
Fig. 2 b) Differensial når den eine utgåande akslingen står i ro.
kjelder |
↑ Gretland, G. (red.), Bilmekanikeren - Bilteknisk håndbok, Teknologisk forlag, bind 2, 1974.
Sjå òg |
X5JU uLD9mCj6MV5vqoHcZfYVha80t1OsgCZWmuDvr,u,CQMECtHQN3y,SHv CchUea
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...