Etterretningstenesta






Våpenskjoldet viser Hugin og Munin


Etterretningstenesta (tidlegare Forsvarets etterretningsteneste) i Noreg har det koordinerande og rådgjevande ansvaret for all etterretningsverksemd i Forsvaret, og sjefen for etterretningstjenesta er direkte underlagt Forsvarssjefen. Etterretningstenesta innhentar, omarbeider og analyserer informasjon som gjeld norske interesser, sett i høve til framande statar, organisasjonar og individ. Målet med verksemda er å bidra til å gje norske styresmakter eit solid beslutningsgrunnlag i saker som gjeld utanriks-, sikkerheits- og forsvarspolitikk.
Spesiell lov om denne tenesta kom ut på 1990-talet, som mellom anna legg ned forbod mot registrering og overvaking av norske statsborgarar.[1]Ulike tolkningar av denne lova i 2018 fører truleg til justeringar og presisering for framtida.[2]
Tenesta hadde i 2005 eit budsjett på 691,8 millionar kroner. Stortinget hadde vedteke eit budsjett på 724 millionar kroner for 2006. Årsbudsjettet var i 2010 på 930 millionar kroner og då vart det opplyst at tenesta hadde 829 stilingar. I eit intervju med sjefen dette året, kunne han fortelje at norske spionar var aktive i Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtausten.[3]Stortinget har tilsyn med etterretningstenesta gjennom EOS-utvalet.[4]




Innhaldsliste






  • 1 Avdelingar og stasjonar knytte til Etterretningstenesta


    • 1.1 Andre einingar




  • 2 Historie


    • 2.1 Verksemder eller einingar som historisk har vore knytte til Etterretningstenesta




  • 3 Etterretningssjefar etter krigen


  • 4 Produkt frå Etterretningstenesta


  • 5 Referansar


  • 6 Bakgrunnsstoff





Avdelingar og stasjonar knytte til Etterretningstenesta |


Etterretningstenesta har stasjonar på desse stadane i Noreg:[5]



  • Hovudkvarteret til Etterretningstenesta ved Lutvann i Oslo med leiing, administrasjon, bearbeiding, analyse og rapportering. Grunnsteinen vart lagt i 1994, bygget sto klart i 1998.


  • Forsvarets stasjon Fauske på Veten i Fauske i Nordland fylke. Stasjonen samlar inn og analyserer informasjon frå utvalde satellitter i verdensrommet. Den vart etablert i 1952. Frå 1965 til 1995 var det to stasjonar. I dag er berre ein stasjon operativ.


  • Forsvarets stasjon Andøya på Andenes i Nordland fylke. Stasjonen samlar inn, analyserer og rapporterer maritim aktivitet i nord-områda.  Stasjonen samarbeider tett med 333. skvadron sine maritime overvakingsfly, og vart etablert i 1974.



  • Forsvarets stasjon Vardø på Vårberget i Vardø. Stasjonen har som hovudoppgåve å drive Globus-radarane som kartlegg rørsler i luftrommet over Barentshavet og norske interesseområde i nord. Radarene samlar òg inn informasjon om aktivitet i verdensrommet, og har vore aktive sidan 1950-talet.


  • Forsvarets stasjon Varanger ved Thomaselv i Vadsø i Finnmark. Dette er ein lytte- og peilestasjon. Stasjonen har òg ansvar for eit administrasjons- og støtteelement på Høybuktmoen[6] og ei innsamlingseining på Viksjøfjell, begge i Sør-Varanger kommune.[7] Stasjonen i Vadsø vart etablert i 1951. Aktiviteta i Sør-Varanger starta i 1947.


  • Forsvarets stasjon Ringerike på Eggemoen i Ringerike. Stasjonen driv innsamling frå satellittar i verdensrommet, og vart etablert i år 2000, men var ubemanna fram til 2005.

  • "Spionskipet" FS «Marjata» (2016)[8][9][10]




Andre einingar |


  • Om "Bondegarden" på Jessheim vart det i 1997 hevda at den var fjernstyrt av tysk etterretning BND.[11]


  • Forsvarets etterretningshøgskule (FEH) er underlagt sjefen for Etterretningstjenesta og ligg ved Lutvann i Austmarka i Oslo. Etterretningshøgskulen er ein av Forsvarets akkrediterte høgskular og tilbyr bachelorutdanning innan etterretning.



  • Forsvarets militærgeografiske teneste (FMGT) leverer geografisk informasjon og tenester primært til norske styrkar i inn- og utland, men kan òg levere til andre statlige departementer og etater, eller utanlandske avdelingar som øver i Noreg.

  • Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstida





Historie |


Forsvarets overkommando vart etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringa. Forsvarets etterretningsteneste var den gang ein del av Forsvarets overkommando, som omfatta både etterretnings- og sikkerhetstjenesta, og hadde namnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. Gjennom organisasjonen XU vart det i løpet av krigen etablert eit nettverk på meir enn 200 agentar, og i tillegg eit kontaktnett på meir enn 1800 informantar.[12]


Etterretningstenesta si oppgåve var å innhenta informasjon om stoda i det okkuperte Noreg, medan sikkerhetstjenesta kontrollerte alle dei som aktivt ville vere med i motstandskampen ute og heime. Ei grundigare historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden frå 1945 til 1970 finst hjå professor Olav Riste og direktør for Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.[13]


Etter krigen vart organisasjonen flytta heim til Noreg, der arbeidet heldt fram. Etterretningstenesta tilpassa seg det nye trusselbilete mot Noreg og seinare NATO. Etter flyttingea, fekk sikkerhetstenesta nye oppgåver. Trusselbiletet var det same under heile den kalde krigen. I 1965 vart E- og S-staben delt, og dei fekk kvart sitt stabsledd - framleis under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øvste sjef.


I 1968 gjennomførte Sovjetunionen ei omfattande beredskapsøving med ei ekstra fase 2 i form av ein maktdemonstrasjon ved gransa mot Noreg. Hendinga vart mykje omtala den gangen, og førte til auka innsats for å vere i stand til å varsla slike hendingar på førehand.[14]


Heile tida heldt Forsvarets etterretningsteneste ein låg medieprofil. Innafor dei lukka miljøa i dei løynlege tenester var dette ein normal situasjon. Ulike hendingar førte sume tider E-tjenesten fram i lyset, men den var prega av teieplikt og noko mystikk. Gradvis vart det mindre løyndom rundt desse tenestene, mellom anna på grunn av arbeidet til dei offentlige utvalga som granska dei på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de løynlege tenester, Lund-kommisjonen, leda av høgesterettsdomar Ketil Lund, gav E-tjenesta gode skussmål i sin rapport i 1996.


Forsvarsminister Jørgen Kosmo tok initiativet til nye lovar for etterretningstjenesta og sikkerhetstjenesta med lovforslag i april 1997, og vedtteke i 1998.[15]


Forsvarets etterretningstjeneste har både vore en stab under Forsvarets overkommando og ei eiga teneste. Den 1. august 2003 bytta Forsvarets etterretningstjeneste namn til Etterretningstenesta (ETJ), i samband med ny leiarstuktur i Forsvaret. Namnet samsvarar med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesten. Samstundes med namneendringa fekk E-tenesta sitt eige våpenskjold.


I 2018 kom det fram at Etteretningstenesta hadde samarbeidd med amerikanske NSA om å overvaka russiske datanettverk i såkalla Computer Network Operations (CNO).[16][17]


Frode Berg-saka og andre[18][19] saker tyder på at det òg finns avdeling for HUMINT innan ETJ.



Verksemder eller einingar som historisk har vore knytte til Etterretningstenesta |




  • Ruseløkkabunkeren (1950-1989)


  • E 14 (1995-2005)



Etterretningssjefar etter krigen |



  • 1942–1946 Oberst Alfred Roscher Lund

  • 1946–1966 Oberst Vilhelm Evang

  • 1966–1970 Oberst Johan Berg

  • 1970–1975 Oberst Reidar Torp

  • 1975–1977 Oberst Sven Hauge

  • 1977–1979 Oberst Fredrik Bull-Hansen

  • 1979–1985 Kontreadmiral Jan Ingebrigtsen

  • 1985–1988 Kontreadmiral Egil Eikanger

  • 1988–1993 Generalmajor Alf Roar Berg

  • 1993–1998 Generalmajor Olav Bjerke

  • 1998–2002 Generalmajor Jan Fredrik Blom

  • 2002–2009 Generalmajor, generalløytnant Torgeir Hagen

  • 2010–2015 Generalløytnant Kjell Grandhagen

  • 2016- Generalløytnant Morten Haga Lunde



Produkt frå Etterretningstenesta |



  • For 2017 kom den første vurderinga av aktuelle tryggingsutfordringar på nynorsk i form av Fokus 2017.[20][21]


  • Fokus 2018 kom ut 1. mars 2018.[22], og 5. mars vart denne fulgt opp med foredraget: "Etterretningstenesta si årlege situasjonsvurdering"[23]


  • Fokus 2019 kom ut 11. februar 2019.[24][25]



Referansar |




  1. ↑ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11


  2. ↑ https://www.nrk.no/norge/_-umulig-a-filtrere-vekk-informasjon-om-nordmenn-1.13966085


  3. ↑ NTB (22. juni 2010). «Norge bruker mer penger på spionasje». Dagbladet. 


  4. ↑ https://www.nrk.no/norge/stortingets-kontrollorgan-kritiserer-forslaget-til-ny-etterretningslov-1.14428046


  5. ↑ «Etterretningstjenesten». Henta 22. februar 2018. 


  6. ↑ «Flytter deler av E-tjenesten fra russergrensa». NRK. 1. mars 2017. 


  7. ↑ «– Er det farlig å bo her? Det er forbanna tull». NRK. 30. juni 2017. 


  8. ↑ https://www.nrk.no/finnmark/na-er-det-nye-spionskipet-klart-for-barentshavet-1.12818175


  9. ↑ https://www.nrk.no/norge/her-er-norges-nye-_spionskip_-1.11607223


  10. ↑ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4265G/norske-marjata-er-verdens-mest-avanserte-klar-for-spionoppdrag-i-barentshavet


  11. ↑ «Denne «bondegården» drives av E-tjenesten». Henta 11. juni 2018. «E-veteranen Einar Hanssen hevdet at lytteposten ble overtatt og fjernstyrt av tysk etterretning (BND), som lyttet til russiske militære stasjoner» 


  12. ↑ Etterretningstjenesten (2013). Fokus 2013: Etterretningstjenestens vurdering Arkivert 26. september 2013 på Wayback Machine., s. 3.


  13. ↑ Arnfinn Moland, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9)


  14. ↑ Arnfinn Moland, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9) side 315


  15. ↑ Ot.prp. nr. 50 (1996-97) Om lov om Etterretningstjenesten. Stortinget rakk ikke behandle forslaget i vårsesjonen, og lovforslaget ble fremmet på ny høsten 1998.


  16. ↑ Bård Wormdal (22. mars 2018). «Norge og USA hacker russiske datanettverk». NRK Finnmark. 


  17. ↑
    Bård Wormdal. «Advarsel etter hacking mot Russland: – Vil forverre et fra før dårlig forhold til Norge». NRK Finnmark. 


  18. ↑ https://www.nrk.no/finnmark/mener-e-tjenesten-verver-folk-i-naeringslivet-som-informanter-1.14021751


  19. ↑ https://www.nrk.no/finnmark/sivile-i-kirkenes_-de-hemmelige-tjenestene-forsoker-a-verve-oss-1.14023503


  20. ↑ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2017.pdf


  21. ↑ https://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/fokus2017/rapport


  22. ↑ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf


  23. ↑ https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-etterretningstjenestens-arlige-situasjonsvurdering-3/


  24. ↑ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/fokus2019_web.pdf


  25. ↑ https://www.nrk.no/norge/e-tjenesten_-trusselen-er-storst-fra-russland-og-kina-1.14425476





Bakgrunnsstoff |



  • Nettstad ved forsvaret.no

  • https://www.nrk.no/norge/norsk-eksagent_-a-innromme-hjelper-ingenting-1.14025140

  • Etterretningstjenesten på mil.no

  • https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/l1l0J3/det-tusenaarige-nabo-og-vennskapet-mellom-norge-og-russland

  • https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/L0gORx/hans-wilhelm-steinfeld-spionerer-norge-paa-russerne-ogsaa-i-dag

  • https://www.iiss.org/en/publications/military%20balance/issues/the-military-balance-2018-545f/mb2018-05-russia-eurasia-dcce

  • http://nordnorskdebatt.no/article/viktige-debatten-vi-ikke-har


  • En innføring i norsk etterretning, NRK.no


  • Flytter deler av E-tjenesten fra russergrensa, NRK.no

  • https://www.ostlendingen.no/midt-osterdal/alt-gikk-galt-under-operasjon-rena/s/2-2.2757-1.4581246

  • https://www.nrk.no/dokumentar/dramatiske-spiontokt-over-grensen-1.11322836

  • https://www.nrk.no/finnmark/e-tjenesten-hadde-sin-mann-hos-frode-bergs-arbeidsgiver-i-flere-tiar-1.14019073

  • http://nordnorskdebatt.no/article/modige-frode-berg

  • https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49438/Heger_master.pdf?sequence=1

  • https://books.google.no/books?id=XA7KAgAAQBAJ&pg=PT41&lpg=PT41&dq=hallfred+skau&source=bl&ots=xPDUV-Kx6u&sig=tai1sEdnBAHTO1wJRn88mKz7d4s&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi8u4PQ6d3aAhXHliwKHRqHAn0Q6AEIcTAJ#v=onepage&q=hallfred%20skau&f=false



Broom icon.svg Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.







-

Popular posts from this blog

What are all the squawk codes?

Image
2 $begingroup$ I love aviation and I love learning new things about it. I was wondering if anyone knew all of the squawk codes and in particular what squawk 7500 means. squawk-codes share | improve this question edited 15 mins ago Jamiec ♦ 14.8k 4 60 91 asked 5 hours ago Zac Callaghan Zac Callaghan 11 2 New contributor Zac Callaghan is a new co
Read more

What are differences between VBoxVGA, VMSVGA and VBoxSVGA in VirtualBox?

Image
1 VirtualBox 6.0 provides a new setting called Graphics Controller. There are four options to choose from: None VBoxVGA VMSVGA VBoxSVGA In the user manual I have found this information: Graphics Controller: Specifies the graphics adapter type used by the guest VM. Note that you must install the Guest Additions on the guest VM to specify the VBoxSVGA or VMSVGA graphics controller. The following options are available: – VBoxSVGA: The default graphics controller for new VMs that use Linux or Windows 7 or later. This graphics controller improves performance and 3D support when compared to the legacy VBoxVGA option. – VBoxVGA: Use this graphics controller for legacy guest OSes. This is the default graphics controller for Windows versions before Windows 7. – VMSVGA: Use this graphics controller to emul
Read more

Olav Thon

Image
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v
Read more