Filologi






Den danske filologen Johan Ludvig Heiberg (1854-1928) i 1918.




Filologistudentar i Vilnius i 2009.


Filologi (frå gresk φιλολογία, philologia, 'kjærleik til ord, tale') er vitskapen om språket og litteraturen til eit folk, til dømes klassisk filologi og germansk filologi. Språkstudiet i seg sjølv, lingvistikken, er ein av fleire vitskapar som har basis i filologien.


Opphavleg vart ordet brukt einstydande med klassisk filologi, vitskapen om språket, litteraturen og kulturen til dei gamle grekarane og romarane. I dag bruker ein ordet om språkstudium som heile, om hermeneutikk (fortolking), om oldtidskunnskap og om historiske studie av litteratur.


Ein filolog arbeider ofte ved undervisings- og forskningsinstitusjonar, på bibliotek, i media, forlag, museum eller i offentleg administrasjon.



Fagområde innan filologi |


  • Indoeuropeistikk


  • Klassisk filologi

    • Bysantinistikk

    • Gresk filologi

    • Latinsk filologi




  • Moderne filologi

    • Anglistikk

    • Baltistikk

    • Fennistikk


    • Germanistikk (germansk filologi)

    • Hungarologi

    • Keltologi


    • Romanistikk (romansk filologi)

    • Skandinavistikk


    • Slavistikk (slavisk filologi)




  • Orientalistikk (orientalsk filologi) og Afrikakunnskap

    • Afrikanistikk

    • Altaistikk

    • Arabistikk

    • Armensk filologi

    • Assyriologi

    • Egyptologi

    • Etiopistikk

    • Hettittologi


    • Indoiranistikk

      • Indologi


      • Iranistikk (iranologi)



    • Judaistikk

    • Koptologi

    • Kurdologi

    • Sumerologi

    • Turkologi




  • Japanologi

  • Sinologi

  • Tibetologi


  • Samanliknande språkvitskap


Bakgrunnsstoff |



Kjelder |




  • «filologi» i Store norske leksikon, snl.no.


  • «filologi» i Nynorskordboka.


  • «Filolog» ved utdanning.no



  • Denne artikkelen bygger på «Filologi» frå Wikipedia på bokmål, den 29. april 2011.





Popular posts from this blog

Olav Thon

Waikiki

Hudsonelva