Filologi
Filologi (frå gresk φιλολογία, philologia, 'kjærleik til ord, tale') er vitskapen om språket og litteraturen til eit folk, til dømes klassisk filologi og germansk filologi. Språkstudiet i seg sjølv, lingvistikken, er ein av fleire vitskapar som har basis i filologien.
Opphavleg vart ordet brukt einstydande med klassisk filologi, vitskapen om språket, litteraturen og kulturen til dei gamle grekarane og romarane. I dag bruker ein ordet om språkstudium som heile, om hermeneutikk (fortolking), om oldtidskunnskap og om historiske studie av litteratur.
Ein filolog arbeider ofte ved undervisings- og forskningsinstitusjonar, på bibliotek, i media, forlag, museum eller i offentleg administrasjon.
Fagområde innan filologi |
- Indoeuropeistikk
Klassisk filologi
- Bysantinistikk
- Gresk filologi
- Latinsk filologi
Moderne filologi
- Anglistikk
- Baltistikk
- Fennistikk
Germanistikk (germansk filologi)- Hungarologi
- Keltologi
Romanistikk (romansk filologi)- Skandinavistikk
Slavistikk (slavisk filologi)
Orientalistikk (orientalsk filologi) og Afrikakunnskap
- Afrikanistikk
- Altaistikk
- Arabistikk
- Armensk filologi
- Assyriologi
- Egyptologi
- Etiopistikk
- Hettittologi
Indoiranistikk
- Indologi
Iranistikk (iranologi)
- Judaistikk
- Koptologi
- Kurdologi
- Sumerologi
- Turkologi
- Japanologi
- Sinologi
- Tibetologi
- Samanliknande språkvitskap
Bakgrunnsstoff |
Kjelder |
«filologi» i Store norske leksikon, snl.no.
«filologi» i Nynorskordboka.
«Filolog» ved utdanning.no
- Denne artikkelen bygger på «Filologi» frå Wikipedia på bokmål, den 29. april 2011.
|