Molo

Multi tool use

Molo av utsprengt stein frå fjell

Armerte betongblokker, type Tetrapod
Ein molo er eit byggverk i sjøen til vern mot bølgjer og uvêr. Dette vernet gir ly og hamn for båtar og kaier. Dei fleste moloar er landfaste i eine enden og går i ei kurve ut frå land, slik at enden tilnærma går parallelt med landsida. Det kan òg vera to moloar som går ut frå land, den eine lenger ut og forbi den andre som gir eit skjerma innløp. Det finst òg moloar som ikkje er landfaste.
Mange moloar er bygd i ei kurve, dette for å sleppa at dei enkelte bølgjene slår til langs heile moloen samstundes, dette for å sleppa skadar på moloen. Nokre moloar er utstyrt med brystvern, fortøyningsringar og leidarar.
Typar |
- Den vanlegaste og rimelegaste moloen er laga av grovt utsprengt stein frå fjell. Ein slik molo gjev ei slakk og ujamn ytterside som pulveriserer bølgjene. Slike moloar vert nytta ned til 20 meters djupn under fjøre sjø og har ei breidd i toppen frå 3 til 8 meter. Yttersida har ei helling mellom 1:1 og 1:2. Dei vert òg kalla sjeté og krev lite vedlikehald. Ofte er slike sjeteer fundament på botnen der det vert bygd andre konstruksjonar oppå.
- Moloar vert òg bygd av tilhogd stein, svære betongblokker eller er plasstøypt av armert betong. I slike moloar blir bølgjene ikkje pulveriserte som med moloar av utsprengt stein.
- Nokre moloar har ei yttersida dekt med armerte betongblokker som er konstruert for å pulverisere bølgjene.
- Senkekassar av armert betong blir òg nytta som moloar. Dei blir laga på land, seinare slept ut og senka ned på ein ferdig planert botn eller eit fundament. Er botnen ujamn eller det er grunt der kassane vert senka må overgangen mellom kassane og botnen dekkast godt til med store blokker for at ikkje uvêr skal gjere skade på moloen. Senkekassane vert fylt med sand eller stein.
- Eit alternativ til moloar er flytande bølgjebrytarar. Dei er laga av armert betong og innvendig er dei fylt med polystyren. Dei vert særleg nytta der det er djupt vatten og stor skilnad på flo og fjøre
- Ein trekasse bygd av tømmerstokkar fylt med stein er ein molo brukt frå vikingtida og fram til vår tid.
Bakgrunnsstoff |
Autoritetsdata |
- WorldCat
- Store Norske leksikon
- GND
- LCCN
- NDL
|
|
CWzhNh3mlscD,fWGUrq ZeTQNb9jIESeFHb7KO,Bl D HLAKhi dcE D12
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...