Fdzfgy

1 $begingroup$ In a comment on this answer to my previous question about tail-mounted airbrakes (lack of), @JohnK states: You won't see flight spoilers (speed brakes) being used to steepen approaches. You have to be 10kt above Vref to extend them on a CRJ900 and you shouldn't be that hot in the first place, and you aren't allowed to use them at all below 300 ft. Why do you have to be going abnormally fast to slow down with the spoilers, and why can't they be used at low altitude (especially given that, just like with airbrakes, it would seem to me like spoiler extension would be a safer method of slowing down than pulling the throttle all the way back would be, since, should a go-around become necessary, the spoilers can retract a lot more quickly than the engines can spool up from idle to

Pliensbachium er ein alder i epoken tidleg jura. Han varte frå 189,6 ± 1,5 til 183 ± 1,5 millionar år sidan. Alderen er kalla opp etter byen Pliensbach, om lag 30 km aust for Stuttgart i Tyskland. Mineral og fossil frå regionen er på utstilling i eit museum i Göppingen. Pliensbachium enda med ei masseutrydding kalla den toarkiske omveltinga. I Europa vert denne perioden òg stundom kalla mellom lias . Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Pliensbachian» frå Wikipedia på engelsk, den 24. august 2008. Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene: GeoWhen Database - Pliensbachian Jura Tidleg/nedre jura Mellomjura Øvre/sein jura Hettangium | Sinemurium Pliensbachium | Toarcium Aalenium | Bajocium Bathonium | Callovium Oxfordium | Kimmeridgium Tithonium This page is only for reference, If you need detailed information, please check here

Bygdedans er den eldste og mest særmerkte blant norske folkedansar. Bygdedansane var dei mest vanlege dansane i landet vårt før runddansen vart populær. Dei eldste bygdedansformene kom til Noreg kanskje allereie på 1500-talet, og har gjennom tida teke farge av stilideal i ulike tidsepokar og dei ulike lokalmiljøa dei var i, noko som har ført til at vi i dag har eit mangfald av danseformer. Dei eldste formene har enkle steg og bygdedanssnu, medan dei nyare er påverka av runddansen og har hurtig eintaktsnu (runddanssnu). Mange bygder har fått si eiga runddansform. Til bygdedans reknar ein springar, gangar, pols, rull og halling, med ulike lokale namn. Då finst til dømes vestlandsspringar, telespringar, numedalsspringar, hallingspringar, numedalsgangar, telegangar, nordlandspols, drevjepols, rørospols, springleik og finnskogpols. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Bygdedans» frå Wikipedia på bokmål, den 10. januar 2011. This page is only for reference, If you need