Nederlanda
| Historia til Nederlanda | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Bispedømet Liège 985–1790 |  Dei burgundiske Nederlanda |  Hertugdømet Luxembourg innlemma 1441 | |||
1384–1477 | |||||
Dei habsburgske Nederlanda 1477–1556 | |||||
Dei spanske Nederlanda 1556–1581 | |||||
Dei spanske Nederlanda |  Dei sameinte Nederlanda 1581–1795 | 1581–1713 | |||
Dei austerrikske Nederlanda | 1713–1790 | ||||
 Det sameinte Belgia | 1790 | ||||
Bispedømet Liège 1790–1795 | Dei austerrikske Nederlanda | 1790–1794 | |||
 Den franske repulikken |  Den bataviske republikken 1795–1806 | 1795–1804 | |||
Det franske riket |  Kongedømet Holland 1806–1810 | 1804–1815 | |||
| | |||||
Det sameinte kongedømet Nederland 1815–1830 |  Storhertugdømet Luxembourg | ||||
 Kongedømet Belgia sidan 1830 | Kongedømet Nederland sidan 1830 | (i personalunion med Nederland til 1890) | |||
Satellittbilde av Europa med Nederlanda i midten. (Kjelde: NASA)
Nederlanda er ei historisk nemning på området dekt av Nederland, Belgia og delar av Nord-Frankrike i dag. Omgrepet omfattar dei lågtliggande områda rundt elvedeltaet til Rhinen, Scheldt og Meuse. Viktige byar var Liège, Leuven, Mechelen, Antwerpen, Brussel, Ypres, Gent og Utrecht.
Namnet oppstod på 1200-talet. Ettersom det passar dårleg med dagens landegrenser er «Nederlanda» stort sett brukt i historisk samanheng, medan «Benelux», som omfattar Belgia, Nederland og Luxemburg, har teke over i moderne språkbruk.
Landa var bundne saman av nærleik til Nordsjøen og dermed handel, og utviklinga av den første industrien i Europa; produksjon av ullstoff. Innbyggjarane snakka mellomnederlandsk (dietsch) som seinare skulle utvikla seg til nederlandsk, tysk og engelsk.
Kjelder |
- Engelsk Wikipedia
