Fdzfgy

Riksmeklingsmannen er eit norsk statleg embete som har til oppgåve å mekle i interessetvistar mellom partane i arbeidslivet, det vil seie tvistar om oppretting eller revisjon av tariffavtalar. Den statlege meklingsordninga blei innført i Noreg frå 1.1.1916, då den første arbeidstvistlova av 1915 vart sett i verk. Embetet er i dag heimla i lov av 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister og ligg administrativt under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Embetet skiftar namn til Riksmeklaren når den nye arbeidstvistlova trer i kraft.

Embetet blir leia av riksmeklingsmannen, som blir oppnemnt av Regjeringa for tre år i gongen. Vidare har embetet åtte faste kretsmeklingsmenn som hovudsakleg meklar i lokale tvistar.

Meklingsmennene skal varslast om einhver plassoppseiing. I tvistar skal dei prøve å kome fram til forslag som begge parter kan bli einige om.

Riksmeklingsmenn |

1. 1. januar 1916–1. mars 1920: J.M. Lund
   


2. 1. mars 1920–1. januar 1921: Vilhelm Lie
   


3. 15. februar 1921–8. desember 1922: P.I. Paulsen
   


4. 8. desember 1922–31. desember 1930: Valentin Voss
   


5. 1. januar 1931–31. desember 1945: Andreas Claussen
   


6. 1. januar 1946–18. januar 1948: Paal Berg
   


7. 1. april 1948–1. april 1954: Henrik Lundh
   


8. 1. april 1954–31. desember 1964: Thoralf Evje
   


9. 1. januar 1965–31. desember 1974: Preben Munthe
   


10. 1. januar 1975–30. november 1981: Konrad B. Knutsen
    


11. 15. januar 1982–15. januar 1988: Bjørn Haug
    


12. 15. januar 1988–31. desember 2004: Reidar Webster
    


13. 1. januar 2005–16. april 2009: Svein Longva
    


14. 1. september 2009–31. august 2012: Kari Gjesteby
    

Bakgrunnsstoff |

• Riksmeklingsmannen


• 
  Lov om arbeidstvistar, Lovdata.


• 
  Lov om offentlege tenestetvistar, Lovdata.