Bølgjelengd

Multi tool use

Bylgjelenda i ei sinuskurve tilsvarar avstanden mellom to bylgjetoppar.
Bølgjelengd eller bylgjelengd er eit omgrep som siktar til avstanden mellom like tilstandar i eit repeterande bylgjemynster. Ein kan til dømes måla avstanden mellom bylgjetoppane.
Bylgjelengda er ofte gjeven med den greske bokstaven lambda, λ.
Bylgjelengda heng saman med frekvensen f, talet på bylgjer som passerer eit gjeve punkt per tidseining. λ står i eit inverst forhold til frekvensen ved at bylgjelengda er lik farten til bylgja delt på frekvensen. For elektromagnetiske bylgjer (t.d. lys) i vakuum er farten til bylgja lik lysfarten. Lydbylgjer i luft held lydfarten. Samanhengen mellom bylgjelengd og frekvens vert skriven:
- λ=vwf{displaystyle lambda ={frac {v_{w}}{f}}}

der
λ er bylgjelengda av lydbylgja eller den elektromagnetiske bylgja
vw{displaystyle v_{w}}
er utbreiingsfarten til bylgja, og
f er frekvensen til bylgja målt i bylgjer per sekund, hertz (Hz).
Utbreiingsfarten for elektromagnetisk stråling er lysfarten. I vakuum vil det seia 299 792 458 m/s. Lyd gjennom luft breier seg med 343 m/s ved 20 °C.
Når lydbylgjer eller elektromagnetiske bylgjer går gjennom eit stoff, vert bylgjelengda redusert med ein faktor som tilsvarar brytingsindeksen eller ''refraksjonen n til mediet. Frekvensen endrar seg ikkje. Dersom me kjenner n er bylgjelengda i mediet er gjeven ved
λ′=λ0n{displaystyle lambda ^{prime }={frac {lambda _{0}}{n}}}
,
der λ er bylgjelengda i mediet, medan λ0 er bylgjelengda i vakuum.
Bylgjelengder for elektromagnetisk stråling er oftast gjeven ved vakuumbylgjelengda, uavhengig av kva medium dei passerer.
Louis-Victor de Broglie oppdaga at alle partiklar som har rørslemengd har ei bylgjelengd kalla de Broglie-bylgjelengda. For ein relativistisk partikkel er denne bylgjelengda gjeven ved:
λ=hp=hmv1−v2c2{displaystyle lambda ={frac {h}{p}}={frac {h}{{m}{v}}}{sqrt {1-{frac {v^{2}}{c^{2}}}}}}
,
der:
h er Plancks konstant
p er rørslesmengda til partikkelen
m er massen til partikkelen
v er farten til partikkelen
Sjå også |
- Frekvens
- Amplitude
- Elektromagnetisk stråling
- Mikrobølgjer
Autoritetsdata |
- Store Norske leksikon
- GND
|
|
lqgVrZdV36rKLGd qglMoemYtGqb USUqgt9vXW0XFVW
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...