Det osmanske dynastiet

Multi tool use

Suleiman den store er ein kjend osmanarherskar.
Det osmanske eller ottomanske dynastiet var ei slekt som styrte Det osmanske riket i 600 år, frå 1281 til 1923. Det blir rekna for å ha teke til med Osman I, som både riket og dynastiet blei kalla opp etter.
Titlar |
Dei to første herskarane, Osman I og Orhan, brukte berre nemning «hovding» (bey), men i 1383 let Murat I seg krona til sultan. Frå 1517 var sultanane også muslimske kalifar. Det vil seia at dei blei rekna som det andelege overhovudet for islam, med rett til å utropa djihad, heilag krig.
Med den tyrkiske revolusjonen i 1922 blei sultantittelen avskaffa. Kaliftittelen blei avskaffa to år seinare.
Tilhøyrsle |
Opphavleg var dynastiet av tyrkisk opphav, men etter omfattande politiske giftarmål kom det snart til å vera i slekt med dei fleste folkeslaga innan det veldige riket.
Etter at dei erobra Konstantinopel i 1453, tok osmanarane til seg mykje av den bysantinske kulturen, og etter kvart rekna dei seg ikkje som tyrkarar, som blei sett på som udanna bønder.
Lister over herskarar |
Osman I (1299-1326)
Orhan (1326-1359)
Murat I (1359-1389)
Beyazit I|Beyazıt I (1389-1402)
Mehmet I (1403-1421)
Murat II (1421-1451)
Mehmet II (Erobraren) (1451-1481)
Beyazıt II (1481-1512)
Selim I (1512-1520)
Süleyman I (den Store) (1520-1566)
Selim II (1566-1574)
Murat III (1574-1595)
Mehmet III (1595-1603)
Ahmet I (1603-1617)
Mustafa I (1617-1618)
Osman II (1618-1622)
Mustafa II (1622-1623)
Murat IV (1623-1640)
İbrahim (1640-1648)
|
Mehmet IV (1648-1687)
Süleyman II (1687-1691)
Ahmet II (1691-1695)
Mustafa II (1695-1703)
Ahmet III (1703-1730)
Mahmud I (1730-1754)
Osman III (1754-1757)
Mustafa III (1757-1774)
Abd ül-Hamid I (1774-1789)
Selim III (1789-1807)
Mustafa IV (1807-1808)
Mahmud II (1808-1839)
Abdülmecit (1839-1861)
Abd ül-Aziz (1861-1876)
Murat V (1876)
Abd ül-Hamid II (1876-1909)
Mehmet V (Resad) (1909-1918)
Mehmet VI (Vahdettin) (1918-1922)
Abd ül-Mecid II (berre som kalif) (1922-1924)
|
Z8FlYslS6hLN
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...