Kvit nykkerose

Multi tool use
Kvit nykkerose (latin Nymphaea alba ssp. alba) er ei fleiråreg vassplante. Kvit nykkerose trivst både i næringsrikt og næringsfattig vatn, og lev både i elvar og i stilleståande vatn.
Kvit nykkerose er fylkesblome for Buskerud, samt kommuneblom for Fjaler, Hof og Iveland kommunar.
Kjenneteikn |
Kvit nykkerose har runde, blankt grøne blad som ofte kan ha eit raudleg skjer, særleg på undersida. Mot bladkanten dannar bladnervene eit nettverk. Blomane er store, og flyt i vassoverflata.
Planta blomstrar frå juni til september, og har den største blomen i norsk flora med ein diameter på opp til 20 cm. Dei 12-30 kronblada er kvite og støvberarane gule; det finst òg variantar med raude kronblad. Ytst i blomen har han fire grøne begerblad. Bestøvinga er det insekt som syt for.
Jordstengelen til kvit nykkerose veks ned i botnen av sjøen. Frukta blir modna under vatn.

Blomen til kvit nykkerose er den største hos ville plantar i Noreg
Underartar |
I Noreg er det to godkjende underartar av kvit nykkerose.
kvit nykkerose (Nymphaea alba ssp. alba) har store blad med tilnærma rette nervar i bladflikane. Blomen er relativt jamnt avrunda frå skaftet og opp etter begerblada. Denne varianten har som regel heilt opne blomar med ein diameter frå 10 til 20 cm. Me finn ho på austlandet og i kyststrok nord til Lyngen i Trøndelag.
kantnykkerose (Nymphacea alba ssp. candida) har store blad med innoverbøygde nervar i bladflikane. Blomen er oftast berre halvveges open og består av 15 til 20 kronblad. Denne forma er vanleg på austlandet.
Bakgrunnsstoff |

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Kvit nykkerose
- Lid, Johannes: Norsk flora (7. utgåve) Samlaget, 2005
Fylkesblomst for Buskerud ved Botanisk hage og museum

Kvit nykkerose i eit tjern i ferd med å bli myr.
Fotograf: Kjetil Lenes
whV0,d knqAikK BM jdq61nAcTH6,z27A5OEae92zU9umYUHo,PSVmkTu,ziYS7Trl73qfUg9 QN4xiXLWmrBSF,b7otk0cCYQHnx T
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...