Movering




Movering er eit omgrep innan namnegranskinga, og inneber oftast at eit kvinnenamn blir avleidd av eit mannsnamn. Avleiinga skjer oftast med tillegg av suffiks som -a, -e, -ina eller -ine.[1] Suffikset -etta, eventuelt -ette, kan også bli brukt for å gjere mannsnamn til kvinnenamn.


Døme på slik movering kan vere




  • Tora eller Tore av Tor


  • Paulina eller Pauline av Paul


  • Antonetta eller Antonette av Anton


Unntaksvis kan slik movering også skje frå kvinnenamn til mannsnamn, også kalla kvinnemovering.[2] Slik avleiing kan skje med suffikset -o eller -us.
Døme på movering til mannsnamn kan vere



  • Katrinus av Katrine[3]


  • Margido av Margit


Det er ulike forklaringar på fenomenet movering. Nordiske forskarar stør seg til ein teori om at movering gjer det mogleg å kalle opp slektningar på tvers av kjønnsgrensene. Søreuropeiske namnneforskarar meiner movering gjer det mogleg for jenter å få namn etter mannlege helgenar i den katolske kyrkja.


Moverte kvinnenamn med endinga -ina/-ine skal ha opphav i fransk namneskikk, og kom til Noreg via Danmark på 1700-talet. Namna vart særleg populære frå midten av 1800-talet.[4]



Kjelder |





  1. Kvinnenavn i Nord-Norge og Agder på 1800-tallet Forskjeller i navnetilfanget Sissel Johanne Fagerheim Masteroppgave i nordisk språk 2014


  2. Norna: personnamntermer. Etter Gulbrand Alhaug


  3. Gulbrand Alhaug sitert i Sissel Johanne Fagerheim Masteroppgave i nordisk språk 2014


  4. Kvinnenavn i Trondheim på 1800-tallet Ingvild Olstad Mastergradsoppgave Institutt for litterære, lingvistiske og estetiske studier Universitetet i Bergen 2012









Popular posts from this blog

What are all the squawk codes?

What are differences between VBoxVGA, VMSVGA and VBoxSVGA in VirtualBox?

Hudsonelva