Gadolinium


































































































































64

Europium ← Gadolinium → Terbium



Gd

Cm

Gadolinium i periodesystemet
Heile tabellen



Generelle eigenskapar

Namn, kjemisk symbol,
atomnummer

Gadolinium, Gd, 64

Kjemisk serie

Lantanid

Gruppe, periode, blokk

3, 6, f

Tettleik, hardleik
7901 kg/m3, (?) (ikkje SI)

Utsjånad
Sølvkvitt
Gadolinium

Atomeigenskapar

Atommasse
157,25 u (ikkje SI)

Atomradius (berekna)
188 (233) pm

Kovalent radius
161 pm

Ioneradius
108 pm (ladning: +3)

van der Waals radius

(?) pm

Elektronkonfigurasjon
[Xe]6s25d14f7

Elektron per energinivå
2, 8, 18, 25, 9, 2

Oksidasjonstrinn (oksid)

+3 (svak base)

Krystallstruktur
Heksagonal

Fysiske eigenskapar

Tilstandsform

Fast stoff

Smeltepunkt
1585 K (1312°C)

Kokepunkt
3523 K (3250°C)

Molart volum
19,90 cm3/mol

Fordampingsvarme
359,4 kJ/mol

Smeltevarme
10,05 kJ/mol

Damptrykk
24400 Pa ved 1585 K

Ljodfart
2680 m/s ved 20 °C

Diverse eigenskapar

Elektronegativitet
1,20 (Paulings skala)

Spesifikk varmekapasitet
230 J/(kg·K)

Elektrisk konduktivitet
0,736 MS/m

Termisk konduktivitet
10,6 W/(m·K)

Ioniseringspotensial
593,4 kJ/mol
1170 kJ/mol
1990 kJ/mol
4250 kJ/mol

Mest stabile isotopar




















































Iso-
top

Naturleg
førekomst

Halverings-
tid (ikkje SI)

NM

NE MeV
(ikkje SI)

NP

152Gd
0,20% 1,08×1014år
α
2,205
148Sm

154Gd
2,18%
(stabilt)

155Gd
14,80%
(stabilt)

156Gd
20,47%
(stabilt)

157Gd
15,65%
(stabilt)

158Gd

24,84%

(stabilt)

160Gd
21,86% 1,3×1021 år 2×β

(?)

160Dy


SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Gadolinium er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Gd og atomnummer 64. Det høyrer til dei sjeldne jordmetalla og lantanida i f-blokka i periodesystemet.


Førekomsten av gadolinium er i gjennomsnitt ca. 6 mg per kg i jordskorpa (ikkje medrekna havet). Det blir framstilt frå mineral som gadolinitt, monazitt og bastnasitt.


Gadolinium er eit superparamagnetisk metall som m.a. vert brukt i jern-legeringar, CD-plater, mikrobølgeovnar, TV-skjermar, og kontrastmiddel for MR-undersøkingar.



Sjå òg |



  • Periodesystemet

  • Grunnstoffliste

  • Isotoptabell



Bakgrunnsstoff |



  • Om gadolinium

    Spire Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.





Popular posts from this blog

Why is a white electrical wire connected to 2 black wires?

Waikiki

What are all the squawk codes?