Posts

Randabygd kyrkje

Image
Koordinatar: 61°51′49″N 6°19′10″E  Randabygd kyrkje kyrkje Kyrkjesamfunn Den norske kyrkja Bispedøme Bjørgvin Prosti Nordfjord Sokn Randabygd Fellesråd Stryn Stad Foto: kirkenorge.no Type Langkyrkje Arkitekt Jens Sølvberg [1] Material Tre Innvigd 29. august 1916 [1] Kyrkjegard ved kyrkja Sitjeplassar 240 [1] Wikimedia Commons: Randabygd kirke Randabygd kyrkje , tidlegare Randabygd kapell , står i Hopland i Stryn kommune i Sogn og Fjordane, og er ei langkyrkje bygd i tre i 1916. [1] Plasseringa til Randabygd kyrkje Arkitekt for bygget, som har sitjeplassar til 240 personar, var Jens Sølvberg frå Bryggja. [1] Fram til dei fekk kyrkja i Randabygda sokna folk i området til Utvik kyrkje og Vereide kyrkje på sørsida av Nordfjorden. Bygda fekk hjelpegravplass i 1910. [1] Kyrkja hadde status som kapell frå ho var ny til 1981. [1] Frå starten til 1967 var omr...

Blandingsøkonomi

Med nemninga blandingsøkonomi meiner ein vanlegvis den typen økonomi og samfunnsmodell som har utvikla seg i Norden dei siste hundre åra, og særleg sidan 1930-talet. Denne nordiske eller skandinaviske samfunnsmodellen er blant anna kjenneteikna av ei blanding av element frå kapitalistisk marknadsøkonomi og sosialistisk planøkonomi, derfor namnet blandingsøkonomi. Denne nordiske modellen skil seg dramatisk frå regulert kapitalisme og korporativisme under den klassiske fascismen og frå statskapitalisme under kommunistiske diktatur-regime, som det moderne Kina. Dette blant anna på grunn av den store rolla dei frie organisasjonane spelar i systemet, som derfor også blir kalla ein forhandlingsøkonomi . Men også sjølvsagt på grunn av det grunnleggjande at nordisk blandingsøkonomi byggjer på demokrati og ikkje diktatur. Eit anna viktig element i blandingsøkonomien er velferdsstaten. I brei forstand kan for så vidt heile systemet kallast velferdstaten, og da forståast ikkje berre som...

Louvre

Image
Koordinatar: 48°51′38.135″N 2°20′15.432″E  Louvre. Musée du Louvre eller Louvre i Paris er eit av dei største og mest vidgjetne musea i verda, med eit areal på til saman 210 000 m², og av dette er 60 600 m² utstillingsareal. Museet ligg i sentrum av byen, i 1er arrondissement, mellom høgre breidda av elva Seinen og den kjende gata rue de Rivoli . Museet var opphavleg eit kongeslott bygd på 1200-talet, som det i 1546 vart sett i gang større påbyggingar på, og arbeidet heldt fram til på 1800-talet. Delar av slottet vart teke i bruk som museum i 1793. Etter ei større restaurering på 1980-talet, vart i 1993 heile slottet opna for ålmenta som museum. Museet syner fram både eldre fransk og annan europeisk målarkunst og skulpturar, til dømes eit av dei best kjende kunstverket i verda, Leonardo da Vinci sitt måleri Mona Lisa, muslimsk kunst, og framifrå samlingar av arkeologiske funn og andre oldsaker frå farne tiders fremste kulturområde. I tillegg til dei viktige samlingane av...

Gabriel Metsu

Image
Gabriel Metsu Fødd januar 1629 Leiden Død 24. oktober 1667 Amsterdam Yrke kunstmålar Gabriel Metsu på Commons Gabriel Metsu (januar 1629–24. oktober 1667) var ein nederlandsk målar frå Leiden, særleg kjend for sine interiørbilete frå borgarlege miljø. Musikktimen , 1658 Liv og gjerning | 'Mann som skriv brev' Metsu arbeidde ei tid i heimbyen. Han skal visstnok ha gått i lære hos Gerard Dou, men bileta hans av mytologiske og religiøse motiv likna lite på Dou sine. Meir påverka var han av kunsten til Jan Steen. Frå 1648 var medlem av målarlauget i heimbyen. Kring 1655 flytta Metsu til Utrecht, og studerte hos målarane Jan Baptist Weenix og Nicolaus Knüpfer. To år seinare resite han vidare til Amsterdam og slo seg, dei første åra, gjennom som frittståande kunstnar. I 1659 fekk han byborgarskap i Amsterdam. Som målar fekk han fleire oppdrag frå kjøpmannen Jan J. Hinlopen, ein stor kunstsamlar. Metsu måla etter kvart mest frå borga...

Sint-Lucasgildet

Image
Bestyrerne av Sankt Lukasgildet i Haarlem. 1675 Måla av: Jan de Bray Sint-Lucasgildet var namnet på eit gilde av kunstnarar og kunsthandverkarar i Nederlanda. Lauget hadde lokale avdelingar, mellom anna i Antwerpen, Utrecht, Delft og Leiden. Kunstmålarar, glaskunstnarar, skulptørar, gravørar, boktrykkarar og kunsthandlarar kunne bli medlem av gildet. Alle medlemmane blei skrivne inn i medlemsbøker og desse bøkene er i dag viktige for kunnskap om den tidas kunstnarar og dermed for kunsthistorien. Gildet er kalla opp etter evangelisten Lukas. Årsaka er at han skal ha laga eit ikon av eit bilete av Jomfru Maria, den såkalla «Svarte Madonna av Częstochowa». Bakgrunnsstoff | Om Sint-Lucasgildet i Delft Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Sint-Lucasgildet» frå Wikipedia på bokmål, den 10. mars 2012. Autoritetsdata VIAF This page is only for reference, If you need detailed information, please check here

Muscat guvernement

Image
Koordinatar: 23°37′N 58°32′E  Muscat guvernement Land   Oman Koordinatar 23°37′N 58°32′E  Hovudstad Muscat Areal 3 500 km² Folketal 1 288 330  ( 2015 ) Folketettleik 368 / km² Muscat er eit guvernement i sultanatet Oman. Regionssenteret i guvernementet er byen Muscat, som er den største byen og hovudstaden i Oman. Folketalet var i mai 2015 opp under 1,3 millionar innbyggjarar. [1] Verneområdet Ad Dimaniyat-øyane ligg i guvernementet. Provinsar | Muscat guvernement består av seks provinsar (wilayat): Al Amarat Bawshar Muscat Muttrah Qurayyat Al Seeb Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Muscat Governorate» frå Wikipedia på engelsk, den 3. juni 2016. Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene: ↑ «The population of the sultanat by the end of May». National Centre for Statistics and Information . Henta 5. juli 2015 .   v   •   d   •   e Guvernement i Oman Guvernement A...

SMS-språk

SMS-språk er ei skriftleg slangform som særleg er vanleg i tekstmeldingar sendt mellom mobilar, men blir og brukt i mellom anna chatting på Internett. Stilen er prega av forkortingar og bruk av tal i staden for bokstavar og z i staden for s. Språket utvikla seg blant ungdom i takt med at mobiltelefonar blei meir vanlege i slutten av 1990-åra. Det blei påverka av dei små, klønete mobiltastatura og at meldingane berre kunne innehalda 160 teikn. Ettersom mobilar er blitt meir avanserte, med betre tastaturfitte og ordlister, er det blitt mindre vanleg å bruka SMS-språk. Døme på uttrykk og tydingar | CU – ( see you ) sest d – det F2F – ( face to face ) andlet til andlet Gp - (gjer på?) GID – glad i deg; dessutan KGID – kjempeglad i deg oxo – også koz – kos/klem wsup - ( what's up? ) Kva skjer? kgd - kva gjer du? (bokmål: hvd - hva gjør du?) kk - okei me2 - me too bynn - begynne idk - ( i dont know ) eg veit ikkje btw-(by the way) for...