Ys

Multi tool use
Ys, Is eller Ker-Is (Ker tyder by på bretonsk), er ein mytisk by som vart bygd på kysten av Bretagne, og som seinare sokk i havet. Byen skal ha lege ved bukta i Douarnenez.
Etter tradisjonen vart Ys tufta av kong Gradlon. Segna seier det var dotter hans, Dahud, som bad far sin om å få byen så nær havet. Andre kjelder seier byen var langt eldre, men at havet hadde stege, slik at Ys låg mest under havoverflata, og laut verjast mot flaum og tidevatn av høge dike. Portane til dette diket kunne berre låsast opp av kongen.
Ys var den fagraste byen på jorda, men husa mykje synd og dårlege seder. Dette vart refsa av sankt Gwenolé. Mykje av festinga og det ville livet vart stødd oppunder av Dahud, fortel soga. Ein kveld kom ein raudkledt framandkar til byen og freista Dahud til å opne leda mot havet. Dette var under ein stor storm. Dahud gjekk med på å stela nøklane frå lekkja kring halen åt faren, og opna byporten. Ei stor flobåre svelgde byen med det same, men Gradlon kom seg unna på ein svart trolldomshest. Då han ville ha med Dahud, ville ikkje hesten bera han, og dei sokk ned. Sankt Gwenolé råda då kongen til å sleppe Dahud for å berge seg sjølv. Kongen gjekk med på det, og Dahud vart teken av havet. Gradlon bygde ein ny by i Quimper lenger inn på land, og rådde derifrå seinare.
Ys og Paris |
Segna seier at Ys, den låge byen, skal reise seg frå havet den dagen Paris søkker. Pa vo beuzet Paris, Ec'h adsavo Ker Is. På bretonsk tyder Par-is "likskap med Ys".
Soga om Ys var ukjend alle andre stader enn i Bretagne, men vart samla inn og skriven ned i 1839 av T. Herzat de Villemarque i samlinga Barzaz Breizh.Denne soga er ei av dei eldste i samlinga. Det finst og leivningar av soga hjå Marie de France. Seinare vart forteljinga inspirasjon for andre verk, mellom anna musikkstykke av Claude Debussy.
Teikneserien Bran Ruz tek og utgangspunkt i denne forteljinga.
Segna minnar elles noko om Atlantis-myten.
mpwINfTDQ3auA,cEK4g7Z4uIi QMSgFf5c
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...