.380 ACP

Multi tool use
.380 ACP er ein patron utvikla av John Browning og introdusert i 1908 av Colt i ein .380-variant av Colt 1903 i kaliber .32 ACP. Kaliber .380 ACP vart til liks med .32 ACP utvikla for pistolar med bakslagsmekanisme som ikkje hadde nokon løpslåsingsmekanisme. Rekylfjøra er nok til å ta seg av energien som blir utløyst av skotet og som driv sleiden og sjølvladesystemet. Dette forenklar produksjonen av pistolar og reduserer med det kostnaden.
Kaliber .380 ACP var det kaliberet som var foretrekt til politibruk i Europa i mange år, attåt og til avløysing av .32 ACP. Men han er no i stor grad erstatta av kaliber 9 mm Parabellum. Kaliber .380 ACP liknar 9 mm Makarov utvikla i Sovjetunionen, men den sistnemnde er litt kraftigare.
Av andre kjende pistolar enn Colt 1903 (1908) som bruka .380 ACP (eventuelt attåt ein .32 ACP-variant) kan nemnast FN Browning 1910 og Beretta 1934.
.380 ACP er kompakt og lett i vekt og er ein populær patron til sjølvforsvar for dei som ønskjer lett rekyl. Han er om lag så kraftig som revolverpatronen kaliber .38 Special, og noko kraftigare enn .32 ACP. Kva som er «nok» til sjølvforsvarsbruk er det delte meiningar om, der det delvis er slik at mange i USA meiner desse kalibra er for spede, medan mange i Europa meiner dei held i massevis.
Firma som lagar pistolar for denne patronen marknadsfører dei somtid spesielt for kvinner , og legg da vekt på den lettare rekylen dei har enn pistolar med kraftigare ammunisjon.
Attåt kaliber .380 ACP (Automatic Colt Pistol, fordi det først vart bruka i Colt 1903/1908), blir kaliberet kalla 9x17 mm (som det faktisk er), 9 mm kort på norsk, 9 mm kurz på tysk, 9 mm corto på italiensk, 9 mm court på fransk, 9 mm short på engelsk, osv. Dessutan 9 mm Browning short etter han som skapte denne patronen.
Kjelde |
Engelskspråkleg wikipedia (i hovudsak)
io9SZY6AcmadJAJi7pIS3elknuFl58dD,3WY
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...