Fdzfgy

Den danske filologen Johan Ludvig Heiberg (1854-1928) i 1918.

Filologistudentar i Vilnius i 2009.

Filologi (frå gresk φιλολογία, philologia, 'kjærleik til ord, tale') er vitskapen om språket og litteraturen til eit folk, til dømes klassisk filologi og germansk filologi. Språkstudiet i seg sjølv, lingvistikken, er ein av fleire vitskapar som har basis i filologien.

Opphavleg vart ordet brukt einstydande med klassisk filologi, vitskapen om språket, litteraturen og kulturen til dei gamle grekarane og romarane. I dag bruker ein ordet om språkstudium som heile, om hermeneutikk (fortolking), om oldtidskunnskap og om historiske studie av litteratur.

Ein filolog arbeider ofte ved undervisings- og forskningsinstitusjonar, på bibliotek, i media, forlag, museum eller i offentleg administrasjon.

Fagområde innan filologi |

• Indoeuropeistikk

• 
  Klassisk filologi
  
  
  
  • Bysantinistikk
  
  
  • Gresk filologi
  
  
  • Latinsk filologi
  
  
  
  

• 
  Moderne filologi
  
  
  
  • Anglistikk
  
  
  • Baltistikk
  
  
  • Fennistikk
  
  
  • 
    Germanistikk (germansk filologi)
  
  
  • Hungarologi
  
  
  • Keltologi
  
  
  • 
    Romanistikk (romansk filologi)
  
  
  • Skandinavistikk
  
  
  • 
    Slavistikk (slavisk filologi)
  
  
  
  

• 
  Orientalistikk (orientalsk filologi) og Afrikakunnskap
  
  
  
  • Afrikanistikk
  
  
  • Altaistikk
  
  
  • Arabistikk
  
  
  • Armensk filologi
  
  
  • Assyriologi
  
  
  • Egyptologi
  
  
  • Etiopistikk
  
  
  • Hettittologi
  
  
  • 
    Indoiranistikk
    
    
    
    • Indologi
    
    
    • 
      Iranistikk (iranologi)
    
    
    
    
  
  
  • Judaistikk
  
  
  • Koptologi
  
  
  • Kurdologi
  
  
  • Sumerologi
  
  
  • Turkologi
  
  
  
  

• Japanologi


• Sinologi


• Tibetologi

• Samanliknande språkvitskap

Bakgrunnsstoff |

Kjelder |

• 
  «filologi» i Store norske leksikon, snl.no.


• 
  «filologi» i Nynorskordboka.


• 
  «Filolog» ved utdanning.no