Jernteppet

Multi tool use

«Jernteppet» som delte Europa frå 1945 til 1989. Land dominert av Sovjet i raudt, land i allianse med USA i blått og nøytrale land grå. Jugoslavia var ein kommunistisk stat, men var uavhengig av dei andre landa i aust. Albania braut med austblokka tidleg på 1960-talet og knytte tettare band med Kina
Jernteppet eller jarnteppet var grensa som symbolsk, ideologisk og fysisk delte Europa inn i to delar, ein vestleg, for det meste demokratisk del, og ein austleg kommunistisk del etter Den andre verdskrigen og fram til slutten av Den kalde krigen, frå omtrent 1945 til 1991. Omgrepet blei først brukt etter at Winston Churchill brukte det i ein tale ved Westminster College i Fulton, Missouri, USA.
Politiske, økonomiske og militære realitetar |
Aust-Europa |
Etter at jernteppet var kome på plass, var somme land i Aust-Europa og mange i Sentral-Europa (bortsett frå Vest-Tyskland, Liechtenstein, Sveits og Austerrike) under sovjetisk innverknad. Rett nok blei mange sentraleuropeiske statar aust for jernteppet ofte rekna for å vere ein del av Aust-Europa og ikkje sentral-Europa.
I Vesten blei det vanleg å referere til Aust-Tyskland og Tsjekkoslovakia som ein del av Aust-Europa. Sjølv om Aust-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen låg lengre vest enn store delar av Austerrike, i tillegg låg Praha lengre vest enn Wien.
Dei einaste statane i aust som hadde fullt sjølvstende var Albania og Jugoslavia. Men begge desse landa var som resten av austblokka kommunistiske.
Aust for jernteppet utvikla dei sine eigne økonomiske og militære alliansar, COMECON og Warszawapakta.
Vest-Europa |
Landa i Vest-Europa var demokratiske, bortsett frå den lange perioden med fascisme i Spania (til 1975) og Portugal (til 1974) og militærdiktatur i Hellas (1967-1974) og i fleire periodar i Tyrkia.
Statane vest for jernteppet var allierte med USA, for det meste gjennom Nato, bortsett frå Sveits, Sverige, Finland og Irland som var nøytrale, og Spania, som hadde ein eigen avtale direkte med USA. Økonomisk var EF/EU og EFTA Vesten sine motstykke til COMECON.
NwpkXTGNPSZMLvuqbPlpHhb W3ikniptD Q3
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...