Orakelet i Delfi





Broom icon.png Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask, som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt.


Broom icon.svg Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp.





Ruinane etter tempelet som var vigd den antikke guddomen Apollon i Delfi ved Parnassos. Detta var staden der dei berømte orakelsvara vart gjeve i antikken sin Hellas. Tempelet vart første gong oppført på 600-talet f.Kr.




«Orestes i Delfi». Ifølgje gresk mytologi vart Orestes beordra av det delfiske orakelet til å reisa heim og hemna sin døden til far. Måleri av Python på gresk raudfigurvase frå den gresken-romerkse byen Paestum omkring 330 f. Kr.


Orakelet i Delfi var Apollons orakel, som fanst i Delfi i antikkens Hellas. Orakelet vart vurdert som verdas sentrum . Orakelets prestinne, som vart kalla Pythia, profeterte sitjande på ein spesiell trebeint taburett. Pythias namn kjem venteleg av Python, slangen som herska over staden før Apollon slo den i hel.


Apollons orakel i Delfi går attende til slutten av det 800-talet f.Kr. og det utvikla seg etterkvart til å verta det viktigaste greske orakel. Det vart konsultert såvel av einskildpersonar som av heile polis i form av representantar. I koloniseringsperioden (734 f.Kr.-580 f.Kr.) spelte orakelet ei viktig rolle, då det ofte vart konsultert av dei enkelte bystatane om der dei skulle anleggja sina koloniar.


Konsultasjonane kan samanfattast innanfor dei følgjande fire kategoriar:



  • Religiøse spørsmål av praktisk art: Disse utgjorde klåre fleirtalet av orakelspørsmåla. Det kunne vera, der eit tempel skulle plasserast, eller, korleis ein skulle forhalda seg til ulike religiøse omstende.

  • Forhindre vonde krefter: Råd om korleis ein kunne verta kvitt forureining/besmittelse. Viss ein pest til dømes herja, kva for eit eit symptom på besmittelse, så kunne ein konsultera orakelet om årsaka, og måten forureininga kunne fjernast på.

  • Politiske spørsmål: Slik som Krøsus' orakelkonsultasjon før hans felttog mot Kyros, eller athenernes orakelkonsultasjon før Perserkrigen.

  • Privatpersonars konsultering: Til dømes andsynes sjukdomar, framtida og andre spørsmål. Her er det meste kjende dømet Sokrates' ven Chairefons spørsmål: Om «det var nokon som var visara» enn Sokrates, til kva orakelet svara nei.


Sjølve orakelet var plassert i Apollontemplet i Delfi som ligg i Parnassosfjella. Tempelet vart første gong oppført i det 7. hundreåret f.Kr. Det brann ned i 548 f.Kr., og igjen i det 4. hundreåret. Dei ruinane ein kan sjå i dag er frå den siste gjenoppbygging.


For å koma opp til orakelet måtte ein først gå opp ein smal bergvei. Dei siste par hundre meter var flankert av skattkammera til ulike bystatar. Før ein gjekk inn i tempelet kunne ein sjå opp på gavlen der Apollon trona over dei berømte innskrifter: «Kjenn deg sjølv», «Inkje til overmål» og den mindre kjende: «Ein lovnad og enden er nær». Sjølve orakelkonsultasjonen føregjekk ved at ein først ofra, hvoretter tempelprestane førte ein inn til orakelprestinna, kalla Pythia. Ho kom i trance og framførde sit svar som vart fortolka og utlagt av prestane. Viss det var ein representant frå ein polis kunne konsultasjonen føregå ved at ein berre lét Pythia velja mellom to på førehand avgjorde høve. Pythias' svar var tvitydige og dei vart ofte viderefortolka av prestar og politikarar når representanten vende attende igjen.


Det herskar noka usemje om korleis ein orakelkonsultasjon nøyaktig vart utførd. Sidan byrjinga på 1900-talet har ein gått ut frå at det var ein myte at Pythia anda inn dampar som steig opp frå undergrunnen. Nyleg har likevel forskarar funne spor etter særlege gassar i området, og dei meiner at desse kunne ha vore medverkande til den endra medvitstilstanden hos prestinnen.


Orakelet høyrde inn under bystaten Delfi, og det vart ivaretatt av det delfiske amfiktyoni. I dette råd sat ikkje berre bystaten Delfi, og dei næraste nabobystatane; der var òg bystatar frå heile den hellenske verda representert. Amfiktyoniet kunne som noko eineståande erklæra heilag krig, kva for eit gav det ei ettertrakta makt. Utover dei administrative oppgåvene med orakelet arrangerte amfiktyoniet òg dei Pythiske leikar.


Innverknaden til orakelet heldt langt fram i antikken, men dets politiske rolle svana hurtig inn allereie i hellenistisk tid på grunn av det radikalt annleis miljø i den hellenistiske og gresk-romerske verda.
Sjølve det definerande trekket ved orakelet - at ho snakka i gåter, ofte poetisk formulert - viser seg å røysta dårleg. Av dei omkring 600 utsegnene frå orakelet som er verna, er berre omtrent 90 tvitydige eller formulert i poetiske symbol. Det aller meste av det orakelet sa var klåre og enkle svar på konkrete spørsmål, ofte berre eit ja eller eit nei».[1][2]



Kjelder |




  1. Dr. Chris Forbes, Classicvm» Vol. 40, nr. 1.


  2. «Orakelet svare». 19. februar 2016: 30-1. 



  • Denne artikkelen bygger på «Oraklet i Delfi» frå Wikipedia på bokmål, den 17. november 2018.








Popular posts from this blog

What are all the squawk codes?

What are differences between VBoxVGA, VMSVGA and VBoxSVGA in VirtualBox?

Hudsonelva