Epidot
| Epidot | |
 Epidotkrystallar | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Sorosilikat |
| Kjemisk formel | {Ca2}{Al2Fe3+}[O|OH|SiO4|Si2O7] |
| Identifikasjon | |
| Farge | Pistasjegrøn, gul-grøn, grønaktig svart |
| Krystallform | Prismatisk med striper, trådaktig, massiv |
| Krystallsystem | Monoklin – prismatisk |
| Tvilling | On [100] |
| Kløyv | {001} perfekt og {100} uperfekt |
| Brot | Flat vanleg til ujamn |
| Mohs hardleiksskala | 6–7 |
| Glans | glasaktig til harpiksaktig |
| Strekfarge | Gråaktig kvit |
| Transparens | Gjennomsiktig til nesten ugjennomsiktig |
| Spesifikk vekt | 3.3–3.6 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
| Brytingsindeks | nα = 1.715–1.751 nβ = 1.725–1.784 nγ = 1.734–1.797 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.019–0.046 |
| Pleokroisme | Kraftig |
| Kjelder | [1][2][3] |
Epidot, tidlegare kalla pistacitt, er eit grønt mineral. Det er særleg vanleg som ein bestanddel av lågmetamorfe bergartar, som grønskifer.
Det finst i større krystall på skarnførekomstar, som i Arendal og Oslofeltet, og saman med zeolittar på holrom i basalt.
Den kjemiske formelen er Ca2Al2(Fe3+;Al)(SiO4)(Si2O7)O(OH) og det er eit hydroksylhaldig silikat av kalsium, aluminium og jarn. Mineralet har monoklin symmetri.
Kjelder |
- Raade, Gunnar. (2012, 20. januar). Epidot. I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/epidot.
↑ Epidote. Handbook of Mineralogi
↑ Epidote. Mindat
↑ Epidote. Webmineral
