Inishbofin





Sjå òg Inishbofin i Donegal.




























Inishbofin
Lokalt namn: Inis Bó Finne
Geografi




Inishbofin is located in









Stad
Atlanterhavet
Koordinatar
53°37′N 10°13′WKoordinatar: 53°37′N 10°13′W











Administrasjon
Land
Irland
Grevskap
Galway





Demografi
Folketal 200




Inishbofin (Inis Bó Finne på irsk, som tyder «Den kvite kua-øya») er ei øy om lag 8 km utanfor kysten av Connemara i County Galway i Republikken Irland. Ho er om lag 5,5 km lang og 3 km brei, og har rundt 200 innbyggjarar. Ein kan nå Inishbofin med båt frå Cleggan. Ho har òg ein landingsplass for helikopter og det er planlagt ei flystripe.




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Fotnotar


  • 3 Kjelder


  • 4 Bakgrunnsstoff





Historie |


Den engelske namnet på øya kjem frå det irske namnet Inis Bó Finne. Namnet har sitt opphav i eit lokalt segn. Øya har vore busett sidan bronsealderen. I 668 grunnla St. Colmán eit kloster[1] på Inishbofin som overlevde fram til 900-talet.[2]. Her ligg òg ruinar av Cromwell sine kasernar, bygd i 1652. Då den mykje hata Cromwell hadde makta vart Inishbofin omforma til ein straffekoloni for den katolske preststanden. Ein uheldig biskop vart binde fast til «Bishop's Rock» ved fjøre sjø og drukna då vatnet steig.


På Inishbofin ligg Dún Gráinne, restane av eit fort som vart nytta av den legendariske Grace O'Malley, Irland si sjørøvardronning, i tillegg til ruinar av eit keltisk fort frå 1000-talet fvt. Ein meiner at Inishbofin har vore busett i opp mot 10 000 år.[3] Øybuarane omtalar fortet som Oliver Cromwell's Fort. Det vart bygd i 1650-åra under Cromwell-krigane for å kontrollere inngangen til hamna. Inishbofin var ein av dei viktigaste skipshamnene på vestkysten av Irland i seglskipsdagane. Det var ein av dei siste rojalistskansane som fall til Cromwell sin hær og var okkupert av dei fram til slutten av hundreåret. Cromwell-tilhengjarane nytta han som ein samlingstad for irske menn og kvinner som skulle transporterast til Vestindia.[4]


I dag har øya om lag 200 innbyggjarar. På det meste hadde øya over 1000 innbyggjarar i 1840-åra.



Fotnotar |





  1. «St. Colman». Henta 17. september 2006. 


  2. «Inishbofin». Henta 17. september 2006. 


  3. http://www.inishbofin.com/


  4. . New York Times. Hoffstoff, Darlyn Brewer, Where Legends Outnumber People, August 1, 1999.




Kjelder |



  • Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Inishbofin, Galway frå Engelsk Wikipedia .





Bakgrunnsstoff |


  • Offisiell side




Popular posts from this blog

Olav Thon

Waikiki

What are differences between VBoxVGA, VMSVGA and VBoxSVGA in VirtualBox?