Statistisk mekanikk

Multi tool use
Statistisk mekanikk er ei grein innan sannsynsteori som inkluderer matematiske reiskapar for å handsame store mengder innan mekanikk, som omhandlar rørsla til partiklar eller lekamar når dei vert påverka av ei kraft. Statistisk mekanikk vert stundom kalla statistisk fysikk og vert òg sett på som ei grein under fysikk og kjemi.
Det gjev eit rammeverk for å knyte mikroskopiske eigenskapar til individuelle atom og molekyl til makroskopiske eigenskapar til stoff som ein kan observere i kvardagen. Ein forklarer termodynamikk som eit naturleg resultat av statistikk og mekanikk (klassisk og kvante) på mikroskopisk nivå. Det kan særleg nyttast til å rekne ut termodynamiske eigenskapar til stoff frå spektroskopisk data til individuelle molekyl.
Denne emna til å gjere makroskopiske føresegner basert på mikroskopiske eigenskapar gjer at statistisk mekanikk i somme høve er eit betre reiskap enn termodynamikk. Begge teoriar er styrt av termodynamikken si andre lov gjennom eigenskapen entropi. Entropi i termodynamikk kan ein derimot berre vite empirisk, medan entropi i statistisk mekanikk er ein funksjon av fordelinga av tilstanden til kvar mikroskopisk del av systemet.
Kjelder |
Denne artikkelen bygger på «Statistical mechanics» frå Wikipedia på engelsk, den 18. februar 2008.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Chandler, David (1987). Introduction to Modern Statistical Mechanics. Oxford University Press. ISBN 0-19-504277-8.
Huang, Kerson (1990). Statistical Mechanics. Wiley, John & Sons, Inc. ISBN 0-471-81518-7.
Kroemer, Herbert; Kittel, Charles (1980). Thermal Physics (2nd ed.). W. H. Freeman Company. ISBN 0-7167-1088-9.
McQuarrie, Donald (2000). Statistical Mechanics (2nd rev. ed.). University Science Books. ISBN 1-891389-15-7.
Dill, Ken; Bromberg, Sarina (2003). Molecular Driving Forces. Garland Science. ISBN 0-8153-2051-5.
Autoritetsdata |
- WorldCat
- GND
- LCCN
- BNF
- BNF (data)
- SUDOC
- BNE
- NDL
|
|
dIO HED,m6rC1YXRt PuXohZZ4D QjixqCHaaabh9SX,8MzQR7UpNO6iR,wgvz0ruypcpaDCBr,2Aco5Swj49f Rv
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...