Angers

Multi tool use
Angers
|
|
Styresmakter
|
Land Region Departement
|
Frankrike Pays-de-la-Loire Maine-et-Loire
|
Geografi
|
Flatevidd - By - Urbant - Storbyområde
|
42,70 km² 151 279 km² 3 543 km²
|
Koordinatar
|
47°28′25″N 00°33′15″WKoordinatar: 47°28′25″N 00°33′15″W
|
Høgd over havet
|
20 m
|
Diverse anna
|
Postnummer
|
49007/49000
|
Nettstad: www.angers.fr
|
Plassering
|
|
Angers er ein by i Frankrike i departementet Maine-et-Loire, 300 km sørvest for Paris. Ein person frå Angers vert kalla angevin.
Angers har om lag 150 000 innbyggjarar, og nær 270 000 i storbyområdet. Byen har røter tilbake til romersk tid. Han ligg på begge sider av elva Maine, og har seks bruer som kryssar ho. Distriktet langs elva er kjend for sine planteskular og handelsgartneri.
Historie |
Dei første teikna etter menneske i Angers er eit steinreiskap som går 400 000 år tilbake i tid. Den første kjende folkegruppa var Andecavi, ei gallisk stamme, og vart erobra av romarane. Under romersk styre vart byen kalla Juliomagus.
Rådet i Angers vart halde her i 453.
Byen leid kraftig under invasjonar frå normannarane i 845 og påfølgjande år.
Angers var ein gong hovudstad i den tidlegare provinsen Anjou. På byrjinga av 800-talet vart regionen styrt av ein mektig familie av godsherrar. Han er opphav til Huset Plantagenet, som styrte England frå 1100-talet, og gav namn til Angevin-kongane av England. På denne tida vart Sjukehuset Saint-Jean bygd av Kong Henry II av England. Byggverket står framleis i dag, og er no eit viktig museum. I 1204 vart Angers erobra av Kong Filip II.
Hugenottar tok byen i 1585, og vendeiske rojalistar leid nederlag i nærleiken i 1793. Fram til den franske revolusjonen var Angers sete for eit lovprist universitet, som vart grunnlagd på 1300-talet.
Bakgrunnsstoff |

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld:
Angers
Autoritetsdata |
- WorldCat
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- SUDOC
- GeoNames
- MusicBrainz (area)
|
|
RPWrE2YoJfW,VORDvu1eYWyPfqTA,SjoVqw45eEW5UB,WBEN
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...