Edward Jenner

Multi tool use
Edward Jenner (17. mai 1749–26. januar 1823) var ein britisk lege med praksis på heimstaden Berkeley i Gloucestershire i England. Han er kjent som oppfinnaren av vaksinasjonen. Om arbeidet hans har det vorte sagt at det har berga fleire menneskeliv enn nokon annan manns verk.
Liv og gjerning |
Jenner studerte anatomi og kirurgi ved St. George's Hospital i London. Han reiste så heim til Berkeley der han opna eigen legepraksis.
Vaksinasjon med levande koppar hadde vore praktisert i Tyrkia. Mary Wortley Montagu gjorde praksisen kjent i Vest-Europa, til dømes hadde Jan Ingenhousz praktisert metoden. Men det var eit risikabelt førebyggande tiltak. Frå 1770 vart fleire personar i England og Tyskland, mellom dei Benjamin Jesty i 1774 og Peter Plett i 1791, vaksinerte med kukopplymfar. Jenner var kjent med at budeier som vart smitta med kukoppar, vanlegvis ikkje fekk sjølve koppesykja. I mai 1796 gjorde han eit forsøk med guten James Phipps, som hadde fått blemmer av kukoppar. Guten vart vaksinert, og det viste seg at han var immun mot vanlege koppar. Jenner skreiv ein artikkel om testen, men Royal Society avviste den. Han gjorde då fleire forsøk, mellom anna med den 11 månader gamle sonen sin. I 1798 publiserte han resultata, og opplevde å verte gjort til lått. Det hindra ikkje at metoden hans snøgt kom i allmenn bruk. Jenner omtala metoden som "vaccination", på norsk vaksinasjon, frå latin vacca = kua.
Jenner var ein grundig observatør av naturen. Han var den som oppdaga at det var gaukungen som gradvis tvinga stesyskjena ut av reiret, tidlegare hadde ein trudd det var den vaksne gauken som fjerna dei andre ungane frå reiret. For denne observasjonen vart han i 1789 vald til medlem av Royal Society.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Edward Jenner» frå Wikipedia på tysk, den 9. juli 2011.
Autoritetsdata |
- WorldCat
- BIBSYS
- VIAF
- GND
- LCCN
- ISNI
- BNF
- BNF (data)
- LIBRIS
- SUDOC
|
|
THO9qfexl,GOQ9,lYNRYxASYrvpizkXiSbf6NJdMfErpY1p,VMqA8sixc
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...