Grunnstoffet tinn




«Tinn» omdirigerer hit. For kommunen i Telemark, sjå Tinn kommune.































































































































50

Indium ← Tinn → Antimon

Ge

Sn

Pb

Tinn i periodesystemet
Heile tabellen



Generelle eigenskapar

Namn, kjemisk symbol,
atomnummer

Tinn, Sn, 50

Kjemisk serie

Metall

Gruppe, periode, blokk

14, 5, p

Tettleik, hardleik
7310 kg/m3, 1,5 (ikkje SI)

Utsjånad
Sølvgrått
Tinn

Atomeigenskapar

Atommasse
118,710 u (ikkje SI)

Atomradius (berekna)
145 (145) pm

Kovalent radius
141 pm

Ioneradius
69 pm (ladning: +4)

van der Waals radius
217 pm

Elektronkonfigurasjon
[Kr]4d105s25p2

Elektron per energinivå
2, 8, 18, 18, 4

Oksidasjonstrinn (oksid)
+2, +4 (amfotært)

Krystallstruktur
Tetragonal

Fysiske eigenskapar

Tilstandsform

Fast stoff

Smeltepunkt
505,08 K (231,93°C)

Kokepunkt
2875 K (2602°C)

Molart volum
16,29 cm3/mol

Fordampingsvarme
295,8 kJ/mol

Smeltevarme
7,029 kJ/mol

Damptrykk
5,78×10−21Pa ved 505 K

Ljodfart
2500 m/s ved 20 °C

Diverse eigenskapar

Elektronegativitet
1,96 (Paulings skala)

Spesifikk varmekapasitet
228 J/(kg·K)

Elektrisk konduktivitet
9,17 MS/m

Termisk konduktivitet
66,6 W/(m·K)

Ioniseringspotensial
708,6 kJ/mol
1411,8 kJ/mol
2943,0 kJ/mol
3930,3 kJ/mol
7456 kJ/mol

Mest stabile isotopar





















































































Iso-
top

Naturleg
førekomst

Halverings-
tid (ikkje SI)

NM

NE MeV
(ikkje SI)

NP

112Sn
0,97%
(stabilt)

114Sn
0,65%
(stabilt)

115Sn
0,34%
(stabilt)

116Sn
14,54%
(stabilt)

117Sn
7,68%
(stabilt)

118Sn
24,23%
(stabilt)

119Sn
8,59%
(stabilt)

120Sn

32,59%

(stabilt)

121Sn

(kunstig)
55 år
β
0,394
121Sb

121mSn

(kunstig)

(?)

γ
0,006
121Sn

122Sn
4,63%
(stabilt)

124Sn
5,79%
(stabilt)

126Sn

(kunstig)
~10 000 år β
0,380
126Sb


SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Tinn er eit metall i gruppe 14 i det periodiske systemet. Tinn finst i to allotrope former. Ved låge temperaturar kan tinn i den vanlege metalliske forma gå over til den andre forma. Dette fenomenet er kjend som tinnpest.


Metallisk tinn er ikkje giftig. Det kan derimot organiske tinnsambindingar vera.


Det finst lite tinn på jorda. På oversikter over dei vanlegaste grunnstoffa i jordskorpa, kjem tinn langt ned på lista, bak vanlegare(!) stoff som praseodym, samarium, gadolinium og dysprosium. Likevel er ikkje tinn noko dyrt metall. Dette skuldast at det er lett å utvinna det vesle tinnet som finst, frå naturlege førekomstar av tinnstein.



Bruk |


I utsjånad, hardheit og tettleik er tinn ganske likt sølv, og blir brukt til drikkebeger, matfat, spisebestikk og liknande anten åleine eller som ei kjerne av tinn med eit lag sølv utanpå – såkalla sølvplett.


Bronse er ei legering av tinn og kopar.



Sjå også |



  • Grunnstoffliste

  • Isotoptabell

  • Periodesystemet



Bakgrunnsstoff |



  • Tinn

    Spire Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.





Popular posts from this blog

What are all the squawk codes?

What are differences between VBoxVGA, VMSVGA and VBoxSVGA in VirtualBox?

Hudsonelva