Jordmagnetisme

Multi tool use

Skjematisk teikning over feltlinjene til magnetfeltet på jorda
Jordmagnetisme eller geomagmetisme er det magnetfeltet som finst på jorda. Magnetfeltet er omtrentleg ein magnetisk dipol med den eine polen nær den geografiske nordpolen og den andre polen nær den geografiske sørpolen. Ei tenkt linje mellom ei to magnetiske polane ville helle med cirka 11,3° mot rotasjonsaksen til jorda.
Reint fysisk er den magnetiske polen som finst nær nordpolen ein magnetisk sørpol, sidan ein magnetisk nordpolen vert dradd mot denne. Av same årsak ligg i fysisk samanheng den magnetiske nordpolen til jorda nær sørpolen. I daglegtale meiner ein derimot magnetpolen ved nordpolen når ein snakkar om den magnetiske nordpolen og magnetpolen ved sørpolen når ein snakkar om den magnetiske sørpolen. Sett utanfrå vil ein kunne sjå jorda som ei magnetisert kule, der mange kraftlinjer, eller feltlinjer, strålar ut frå eitt område, den magnetiske sørpolen, og vert trekt inn mot eit anna, den magnetiske nordpolen. Retninga til feltet og variasjonane i styrken like nær jorda er særs lik det ein ville få om ein plasserte ein stavmagnet, ein magnetisk dipol, med magnetisk moment på 7,91 · 1022 Am², i sentrum av jorda. Feltet som strekkjer seg kring jorda kallar ein eit dipolfelt.
Feltstyrken ved polane er den dobbelte av styrken ved ekvator, høvesvis ca. 60 000 nT (nanotesla) og 30 000 nT ved jordoverflata. Forflyttar ein seg utover frå jorda, vil feltet minke med tredje potensen av avstanden (1/R³).
At feltet eksisterer kan truleg forklarast med dynamoteori. Det magnetiske feltet strekkjer seg titusentals av kilometer ut i rommet og dannar der magnetosfæren.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Jordens magnetfelt» frå Wikipedia på bokmål, den 28. mai 2013.
- jordmagnetisme. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Henta frå: http://snl.no/jordmagnetisme
Kd,FmMi7Dgoe4j RtVE CDKPhtBvJGCaOw8GMJjVHp844a,s ST9i7dixztO19
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...