Smaragd

Multi tool use
Smaragd |
 Smaragd frå Colombia |
Generelt |
Kategori |
Beryllvarietet |
Kjemisk formel |
Be3Al2(SiO3)6
|
Krystallsymmetri |
(6/m 2/m 2/m) – Diheksagonal dipyramidal |
Einingscelle |
a = 9.21 Å, c = 9.19 Å; Z = 2 |
Identifikasjon |
Molekylvekt |
537,50 |
Farge |
grøne tonar til fargelaus |
Krystallform |
Massiv til velkrystallinsk |
Krystallsystem |
Heksagonal (6/m 2/m 2/m) Romgruppe: P6/mсc |
Kløyv |
uperfekt på [0001] |
Brot |
Muslig |
Mohs hardleiksskala |
7,5–8 |
Glans |
Glasaktig |
Strekfarge |
Kvit |
Transparens |
Gjennomsiktig til ugjennomsiktig |
Spesifikk vekt |
I snitt 2,76 |
Optiske eigenskapar |
Optiske eigenskapar |
Einaksa (-) |
Brytingsindeks |
nω = 1,564–1,595, nε = 1,568–1,602 |
Dobbeltbryting |
δ = 0,0040–0,0070 |
Ultrafiolett fluorescens
|
Ingen |
Smaragd er ein særs kostbar edelstein. Det er ein ven, djupgrøn varietet av beryll. Fargen kjem av mindre mengder av krom eller vanadium.
Smaragdar var handelsvare på den tidlegaste kjende edelsteinsmarknaden, i Babylonia om lag 4000 fvt. Egyptiske gruver var hovudkjelda for smaragdar i den vestlege verda fram til 1500-talet, då finare kvalitetar frå Colombia etter kvart overtok. Colombia (Muzo, Chivor) er i dag den leiande produsenten. Blant dei større produsentlanda finst i tillegg Brasil, Zambia, Pakistan, Afghanistan, Madagaskar og Russland. Førekomstar er kjende i Noreg frå Byrud ved Minnesund (tidlegare gruvedrift). Særs gode smaragdar blir framstilt kunstig, men òg desse er kostbare.
Smaragdar vert vanlegvis fasettslipte og den vanlegaste forma er rektangulær eller kvadratisk (smaragdslip eller trappeslip).
I samansetjingar er namnet smaragd uheldigvis òg brukt om andre grøne edelsteinar, til dømes orientalsk smaragd (safir, korund), brasiliansk smaragd (turmalin) og uralsk smaragd (granatmineralet andraditt).
Smaragd frå Colombia, no ved Musée d'histoire naturelle de Lille.
Lause smaragdar frå Russland.
Kjelder |
Smaragd. (13. mars 2012). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Smaragd
pUEC,hzBlq5 SG9rjb,KQfuuYCgKnx,7Zyzsd6eF9SjX 2t,1oeCCzyf T2sXE,33 u3dwqZ6PHcw7h7EbH a
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...