Open stjernehop

Multi tool use

Den opne stjernehopen Pleiadane.
Opne stjernehopar (òg kalla galaktiske hopar) er grupper av stjerner laust bundne saman av gravitasjon. Opne stjernehopar er mindre og meir lause i forma enn kulehopar, den andre typen av stjernehopar. Opne stjernehopar kan innehalda so få som eit titals stjerner, og sjeldan fleire enn nokre tusen.[1] Til liks med dei fleste stjernehopar, blir opne stjernehopar danna ut av den same molekylskya, og alle medlemmane i hopen har difor same alder.[2]
Nokre få stjernehopar har vore kjende sidan antikken, mellom anna Hyadane, Pleiadane og Praesepe (M44). Mange opne stjernehopar blei inkluderte i Messierkatalogen, og endå fleire i New General Catalogue (NGC).[1]
Opne stjernehopar kan lett bli forstyrra i samansetnad av tidvasspåverknad frå galaksen dei ligg i og gjennom møte med interstellare skyer.[1] Dei minste og lettast bundne opne stjernehopane lever ikkje lengre enn nokre få millionar år før dei går i oppløysning.[1]
Opne stjernehopar er berre å finna i galakseskivene.[2]
Kjelder |
↑ 1,01,11,21,3 Teke frå artikkelen «open cluster» s. 293 i Philip's Astronomy Encyclopedia utgjeven i 2002.
↑ 2,02,1 «Hubble Refines Distance to Pleiades Star Cluster» - Hubble-pressemelding i samband med at teleskopet blei brukt til å estimera avstanden til Pleiadane.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Open stjernehop
- Hubble-bilete av opne stjernehopar
5FY7HXc,YmhxgaybNqS4OhZLz9vYbZC5c,Kbm,evsLYo8,gM7dr6sf4cHgtJyMefvBDUOYm7ofqY5oTkO8vobtA70
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...