RNA-virus

Multi tool use
Multi tool use




RNA-virus er virus som nyttar RNA som arvestoff.[1] Dei nyttar organismar frå alle dei biologiske rika som vertar.[2] RNA-virus kan vera både dobbelttråda og enkelttråda. Dei enkelttråda RNA-virusa kan ha både positiv og negativ RNA-polaritet.[3] RNA-virus er den vanlegaste klassen av virus som valdar sjukdom hjå menneske.[4] RNA-virus har småe og tette genom.[1]


RNA-virus nyttar RNA-avhengig RNA-polymerase eller revers transkriptase til å kopiera genoma sine. Desse enzyma saknar korrekturlesing, og mutasjonar i genoma til RNA-virus vert slik lettare førte vidare. Dette fører til at RNA-virus utviklar seg mykje snøggare enn dobbelttråda DNA-virus, som nyttar DNA-polymerasar som kan byta ut range basar i det nye DNA-molekylet. Av ein ukjend grunn utviklar derimot enkelttråda DNA-virus seg like snøgt som RNA-virus, sjølv om dei nyttar DNA-polymerasar frå verten.[4]


Enkelttråda RNA-virus har ulike måtar å øksla seg på avhengig av polaritet. Dei med positiv polaritet kan setja om RNA-molekylet sitt direkte til protein, medan dei med negativ polaritet fyrst lyt skriva det av til bodberar-RNA før dei kan setja det om til protein.[3]



Kjelder |




  1. ↑ 1,01,1 Lauring, Adam S; Frydman, Judith; Andino, Raul (2013). «The role of mutational robustness in RNA virus evolution». Nature Reviews Microbiology 11 (5): 327. PMID 23524517. doi:10.1038/nrmicro3003. 


  2. ↑ Elena, Santiago F (2012). «RNA virus genetic robustness: Possible causes and some consequences». Current Opinion in Virology 2 (5): 525–30. PMID 22818515. doi:10.1016/j.coviro.2012.06.008. 


  3. ↑ 3,03,1 Li, D; Wei, T; Abbott, C. M; Harrich, D (2013). «The Unexpected Roles of Eukaryotic Translation Elongation Factors in RNA Virus Replication and Pathogenesis». Microbiology and Molecular Biology Reviews 77 (2): 253. PMID 23699257. doi:10.1128/MMBR.00059-12. 


  4. ↑ 4,04,1 Holmes, Edward C (2008). «Evolutionary History and Phylogeography of Human Viruses». Annual Review of Microbiology 62: 307–28. PMID 18785840. doi:10.1146/annurev.micro.62.081307.162912. 



Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.







TScHZvVTQ jjghB
-
n6gutgkzPzo9,NQ3XOFq1HQR,4kjRLE

Popular posts from this blog

Olav Thon

Image
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Read more

Waikiki

Image
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land   USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
Read more

Zirkonium

Image
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...
Read more