Palestinamandatet

Multi tool use
Palestinamandatet
|
Mandat i Folkeforbundet
|
← 
|
1920–1948
|
↓
|
|

|

|
Flagg
|
Våpen
|
|
Kart over Palestinamandatet i 1922
|
Hovudstad
|
Jerusalem
|
Språk
|
Engelsk, arabisk, hebraisk
|
Religion
|
Islam, kristendom, drusisk, jødedøm, baha'i-tru
|
Poltisk struktur
|
Mandat i Folkeforbundet
|
Høgkommisær
|
- 1920–1925 (første)
|
Sir Herbert L. Samuel
|
- 1945–1948 (siste)
|
Sir Alan G. Cunningham
|
Historisk periode
|
Mellomkrigstida, andre verdskrigen
|
- Mandatet oppretta
|
25. april 1920
|
- Storbritannia tar offisielt kontroll
|
29. september 1923
|
- Israelsk sjølvstendeerklæring
|
14. mai 1948
|
Valuta
|
Egyptisk pund (fram til 1927) palestinsk pund (frå 1927)
|
|
I dag ein del av
|
Israel
Dei palestinske sjølvstyresmaktene
|
Palestinamandatet eller Britisk Palestinamandat var eit mandatområde nedsett av Folkeforbundet som omfatta områda Palestina og Transjordan. I dag omfattar dette statane Israel, Jordan og Dei palestinske sjølvstyresmaktene (Vestbreidda og Gaza).
Palestinamandatet vart nedsett i 1920 og oppløyst i 1948. I 1922 vart Transjordania formelt oppretta som stat, men Storbritannia held fram med å styre det meste av økonomiske, militære og utanrikspolitiske spørsmål. I 1946 sa Storbritannia frå seg denne makta og Det hashimittiske kongeriket Jordan vart proklamert. I 1947 overlet Storbritannia formelt ansvaret for Palestina til FN, noko som førte til FNs delingsplan av november 1947, som tok sikte på å dele området inn i éin jødisk og éin arabisk stat. Storbritannia trekte ut sine siste militære styrkar frå mandatområdet 14.mai 1948, same dag som staten Israel vart proklamert. I krigen som følgde delingsplanen vann Israel suverent over palestinarane og deira arabiske grannar. Israelarar kalla krigen for Sjølvstendekrigen, medan Palestinarar kalla den for Al Nakba (katastrofen). Krigen markerte byrjinga på konflikten mellom Israel og palestinarane.
iZVawemiretazGdxIIcWpgKXF8Ni H Y jlwfFJWTgvygKluPDki2MNdaw2
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...