Sunniislam
Islam |
 |
Dei fem søylene |
sjahádah (trusvedkjenning) |
salah (bøn) |
zakát (almisser) |
ramadán (fastemånaden) |
hadj (valfart til Mekka) |
Heilage stader |
Mekka – Medina – Al-Quds (Jerusalem) – Najaf – Karbala |
Sakralbygg |
moské – minaret – mihrab – qibla – Kaba |
Sentrale personar |
Muhammed Ali – Aisja – |
Geistlege |
muaddhin –imam – mullah – ayatollah – mufti |
Merkedagar |
Hidjra – id ul-fitr – id ul-adha – asjura – arba'ín |
Skrifter og lover |
Koranen – hadíth – Sunna |
sura – fiqh – fatwa –sjaria – hisba |
Andre omgrep i islam |
jihad |
Sunniskular |
Madhhab: hanafi – hanbali |
jafari – maliki – shafi'i |
Kalam: ashari – jabriyya |
maturidi – murdjiti – mutazili |
qadariyya |
Sjiaskular |
ithna asharia – ismailiyah |
zaiddiyah – alawi – alevi |
Haridjisme |
sufri – azraqi – ibadi |
Andre sentrale rørsler |
sufisme – wahhabisme |
salafisme – liberal islam |
Messiansk islam |
ahmadiyya – zikrisme |
Andre greiner |
Nation of Islam – 5%-nasjonen |
druzisme |
Nærskylde religionar |
babisme – bahá'í |
yezidisme – sikhisme |
Abrahamittiske rel. |
Jødedom kristendom |
islam bahá’í sikhisme |
Sunniislam er den største av dei to store hovudretningane innan islam, den andre er sjiaislam. 80 - 90 % av muslimane i verda er sunnimuslimar, og sunnimuslimar utgjer størstedelen av muslimane i dei fleste muslimske land. Splittinga mellom sunni- og sjiamuslimar oppstod allereie på 600-talet. Sunniislam er i seg sjølv oppdelt i ei rekkje ulike retningar. Den første sunnimuslimske moskéen i Noreg opna i Oslo i 1974.
Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.
|
