Kem
- For elva med same namn, sjå Kemelva
Kem Кемь | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Plassering | |||
| Styresmakter | |||
| Land | |||
| Føderasjonssubjekt | Karelia | ||
| Grunnlagd Bystatus | 1300-talet 1785 | ||
| Geografi | |||
| Innbyggjarar - Totalt (2008) | 13 504 | ||
| Koordinatar | Koordinatar: | ||
| Tidssone - Ved sommartid | MSK (UTC+3) MSD (UTC+4) | ||
| Diverse annan informasjon | |||
| Postnummer | 18661x | ||
| Retningsnummer (tlf) | +7 81458 | ||
| Bilnummer | 10 | ||
Nettstad: kem.onego.ru | |||
Kem (russisk: Кемь, finsk Vienan Kemi) er ein historisk by i Republikken Karelia i Nordvest-Russland med om lag 13 000 innbyggjarar. Byen ligg ved munningen til elva Kem i Kvitsjøen. Jernbanen frå Petrozavodsk til Murmansk går igjennom Kem.
Utsikt til Kem i 1911.
Det er funne spor etter menneske i Kemområdet frå mesolittisk tid (ca. 8000–4000 f.Kr.) og det er òg spor etter vikingar i området. Kem er først nemn som eit gods som høyrte til Novgorod sin posadnik (samsvarar statthaldar) Marfa Boretskaja i 1450, då ho donerte byen til Solovkiklosteret som ligg på den største av Solovkiøyane i Kvitsjøen like utanfor byen. I 1657 vart ei trefestning reist i byen. Den merkverdige katedralen i byen, Maria innsovnelses-katedralen, er òg ein trebygning, reist i perioden 1711-1717. Katedralen er eit flott døme på ein valmtakkonstruksjon (sadeltak der delar av gavlane vert skrådde inn mot midten av mønet), som er veldig mykje brukt i eldre russisk arkitektur. Ikonostasen i katedralen (vegg med tre dører som skil kor frå skip) har same særpreg som kostelege ikon frå Novgorod på 1600-talet.
Innbyggjarane i Kem har historisk vorte kalla pomorar («kystbuarar»). Mellom 1740 og 1917 gjekk pomorhandelen føre seg mellom folk i Kvitsjøområdet og fiskarar i Nord-Noreg, med hovudsakleg fisk frå Noreg og korn frå Russland som handelsvarer. Kem var ein av dei viktigaste hamnebyane som tok del i denne handelen og Pomormuseumet i byen har rundt 6500 gjenstandar frå denne tida.
I stalintida vart det oppretta fleire fangeleirar innan Gulag-systemet i byen. Utbygginga av slike leirar tok av rundt Kem omkring 1930. I Kem låg dei viktigaste leirane under anlegget av kanalen mellom Austersjøen og Kvitsjøen der dei største slusene vart bygt. I Kem låg òg administrasjonssenteret for fangeleirene på Solovkiøyane og byen var transporthamn til øyane. Det er reist eit monument til minne om dei som døydde i leirane i Kem.
I dag er det turisttransport med båt ut til Solovki-øyane frå hamna i Kem. Reisa tar mellom to og tre timer og er den kortaste vegen til desse øyane.
Sjå òg |
Pomorar - historiske lokale innbyggjarar
Pomorhandelen - historisk samband mellom Kvitsjøbyane og Nord-Noreg- Kvitsjøen
Solovkiøyane - ei øygruppe utanfor kysten til Kem med det kjente Solovki-klosteret
Bakgrunnsstoff |
Satellittbilete av Kem (Google Maps)
Kjelder |
- Delar av denne artikkelen bygger på «Kem» frå Wikipedia på bokmål, den 31. januar 2009.
Byar i Republikken Karelia | ||
|---|---|---|
Hovudstad: Petrozavodsk | ||
Belomorsk · Kem · Kondopoga · Kostomuksja · Lakhdenpokhja · Medvezjegorsk · Olonets · Pitkjaranta · Pudozj · Segezja · Sortavala · Suojarvi | ||
|