George Thorogood








































George Thorogood

GeorgeThorogood.jpg
Thorogood i The Fallsview Casino ved Niagara Falls i Ontario (2006)
Fødd
24. februar 1950 (69 år)
Wilmington i Delaware
Instrument

Vokal, gitar, munnspel


Sjanger
Bluesrock,[1]boogierock
Aktive år Sidan 1974
Yrke Musikar
Tilknytte artistar The Delaware Destroyers
Plateselskap
EMI, Eagle, Rounder, MCA, CMC
Nettstad
www.georgethorogood.com

George Lawrence Thorogood (fødd 24. februar 1950) er ein USA-amerikansk musikar, songar og låtskrivar frå Wilmington i Delaware.[1] Den «høgenergiske boogie-bluesen» hans vart populær på radiostasjonar som spelte rock i 1980-åra, med hittar som «Bad to the Bone» og «I Drink Alone».[2] Han populariserte òg eldre songar av amerikanske ikon, som «Move It on Over», «Who Do You Love?» og «House Rent Boogie/One Bourbon, One Scotch, One Beer».[3]


Med bandet sitt, The Delaware Destroyers, har Thorogood gjeve ut over 20 album, og to av dei har selt til platinaplate i USA og seks til gullplate. Han har selt 15 millionar plater verda over.




Innhaldsliste






  • 1 Karriere


  • 2 Bandmedlemmar


    • 2.1 The Delaware Destroyers


    • 2.2 Tidlegare medlemmar




  • 3 Diskografi


    • 3.1 Studioalbum med tTe Destroyers


    • 3.2 Soloalbum




  • 4 Kjelder


  • 5 Bakgrunnsstoff





Karriere |


Thorogood byrja karrieren sin tidleg i 1970-åra som akustisk soloartist i liknande stil som Robert Johnson og Elmore James[2] etter å ha blitt inspirert på ein John P. Hammond-konsert.[4] Kort tid etter skipa han eit band, The Delaware Destroyers, med ein skulekompis, trommeslagaren Jeff Simon.[2] Med fleire musikarar utvikla dei sin eigen stil, ei blanding av Chicago blues og rock and roll.[4] Dei første konsertane deira var i The Rathskeller på University of Delaware og i The Deer Park Tavern.[5] Til slutt korta dei ned bandnamnet til The Destroyers. På denne tida arbeidde han òg som scenearbeidar for Hound Dog Taylor.[6]


Thorogood spelte inn ein demo, Better Than the Rest, i 1974, men denne kom ikkje ut før i 1979. Den største platedebuten hans kom i 1976 med albumet George Thorogood and the Destroyers, som kom ut i 1977. I 1978 gav Thorogood ut det neste albumet sitt med The Destroyers kalla Move It on Over, med ein versjon av Hank Williams sin «Move It on Over». «Please Set a Date» og ei omarbeiding av Bo Diddley-songen «Who Do You Love?» kom ut i 1979.


Seint i 1970-åra hadde Thorogood og bandet hans base i Boston. Han var vener med Jimmy Thackery frå det Washington, D.C.-baserte bluesbandet The Nighthawks, og dei hadde faste spelejobbar vis-a-vis kvarandre på to klubbar i Washington. Ved midnatt brukte begge banda å spele Elmore James sin «Madison Blues» i same toneart og Thorogood og Thackery gjekk ut på gata, der dei utveksla gitarakkordar og gjekk inn til det andre bandet i den andre klubben.[7]


Thorogood fekk vist seg for eit større publikum då han var oppvarmingsartist for The Rolling Stones på den amerikanske turneen deira i 1981. Han var òg musikalsk gjest på Saturday Night Live i oktober 1982. På denne tida turnerte Thorogood and The Destroyers mykje[8] og dei spelte i alle dei 50 amerikanske statane på 50 dagar.[9]



Bandmedlemmar |




Thorogood og Jim Suhler i 2010.



The Delaware Destroyers |



  • George Thorogood – solovokal og sologitar

  • Jeff Simon – trommer, perkusjon (sidan 1973)

  • Billy Blough – bassgitar (sidan 1976)

  • Jim Suhler – rytmegitar (sidan 1999)

  • Buddy Leach – saksofon, piano (sidan 2003)



Tidlegare medlemmar |



  • Ron «Roadblock» Smith – rytmegitar (1973–1980)

  • Hank «Hurricane» Carter – saksofon (1980–2003)

  • Steve Chrismar – rytmegitar (1985–1993)



Diskografi |



Studioalbum med tTe Destroyers |



  • 1977: George Thorogood and the Destroyers (Gold)

  • 1978: Move It on Over (Gold)

  • 1979: Better Than the Rest (Recorded in 1974)

  • 1980: More George Thorogood and the Destroyers

  • 1982: Bad to the Bone (Gold)

  • 1985: Maverick (Gold)

  • 1986: Nadine (CD-utgåve av Better Than the Rest)

  • 1988: Born to Be Bad (Gold)

  • 1991: Boogie People

  • 1993: Haircut

  • 1997: Rockin' My Life Away

  • 1999: Half a Boy/Half a Man

  • 2003: Ride 'Til I Die

  • 2006: The Hard Stuff

  • 2009: The Dirty Dozen

  • 2011: 2120 South Michigan Ave.



Soloalbum |


  • 2017: Party of One[10]


Kjelder |




  • Denne artikkelen bygger på «George Thorogood» frå Wikipedia på engelsk, den 1. oktober 2018.

    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:





  1. ↑ 1,01,1
    Du Noyer, Paul (2003). The Illustrated Encyclopedia of Music (1st utg.). Fulham, London: Flame Tree Publishing. s. 181. ISBN 1-904041-96-5. 



  2. ↑ 2,02,12,2 «George Thorogood & the Destroyers Biography». GeorgeThorgood.Com. Fan Clubhouse, LLC. Henta 20. oktober 2014. 


  3. ↑ Poling, Dean (19. mars 2010). «Bad to the funny bone». The Valdosta Daily Times. Henta 1. oktober 2018. 


  4. ↑ 4,04,1 Erlewine, Michael, red. (1996). George Thorogood & the Destroyers. All Music Guide to the Blues (Miller Freeman Books). s. 251–252. ISBN 0-87930-424-3. 


  5. ↑ Rasmussen, Tracy. «In his inimitable way, Thorogood remains thoroughly good». Reading Eagle. Henta 1. oktober 2018. 


  6. ↑ About Blues. about.com


  7. ↑ Washington Post Op Ed 15. mai 1993 – «M Street Shuffle» – fact-checked correction to Weekend section feature «Tune Town»; 7. mai 1993


  8. ↑ Arar, Yardena (20. oktober 1981). «Thorogood will play 50 states in 50 days». The Spokesman Review. Henta 27. oktober 2013. 


  9. ↑ 7th Inning interview on WGN Radio, 27. juni 2007.


  10. ↑ Hassler, Abby (9. mai 2017). «George Thorogood to Release First-Ever Solo Album 'Party of One'». radio.com. Henta 30. mai 2017. 







Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: George Thorogood



  • Offisiell nettstad


  • IMDb om George Thorogood





Popular posts from this blog

Why is a white electrical wire connected to 2 black wires?

Waikiki

Riksmekleren