Trillebår

Multi tool use

Moderne trillebår med gummihjul og transportkasse av aluminium.

Målarstykket
Reparasjon av jarnvegen frå 1874 av russaren Konstantin Apollonowitsch Sawizkij.
Trillebår er ei lita handkjerre der tyngda av båra dels ligg på eit hjul i den eine enden av kjerra, dels på eit menneske som ved hjelp av to lyftestenger i den motsette enden av kjerra både held oppe denne enden og dreg eller skyv kjerra. Trillebåra fungerer i prinsippet som ei einarma vektstong med dreiepunktet i hjulet, slik at når trillebåra vert løfta opp og vippa framover, vert vekta av båra lagt meir på hjulet enn på den som køyrer trillebåra. To støttebein held trillebåra i høveleg stilling medan ho er sett ned for å fyllast.

Ei trillebår er som ei einarma vektstong med dreiepunktet i hjulet. Når trillebåra vert løfta opp og vippa framover, vert meir av vekta av båra lagt på hjulet enn på den som køyrer trillebåra. Tømming skjer lettast ved å tippe trillebåra så langt framover av lasten renn ut framfor trillebåra.
Trillebåra kan vere laga heilt i tre, med jarnband på hjulet, eller av jarn eller anna materiale, i nyare utgåver med luftgummihjul, og kan vere utforma ulikt for ulike transportføremål, som til dømes for frakt av stein, jord, flytande betong som skal fyllast i forskaling, mjølkespann, ved, gjødsel, dyrefôr og anna.
I tidlegare tider var trillebåra ein av dei viktigaste reiskapane på veg- og jarnbaneanlegg, byggjeplassar, i landbruket og hagebruket. Men som fylgje av at maskinar og andre arbeidssparande innretningar har gjort sitt inntog på desse arbeidsområda, har trillebåra vorte etter måten sjeldsynt andre stadar enn i hagar kring bustadhus og der det går føre seg arkeologiske utgravingar.
Bakgrunnsstoff |

Commons har multimedia som gjeld:
Trillebår
oWm9JWkOuKXnflj7,kxG,VtOt7BwgRoHOelIezXsgKM8JNoukEak5LoZqFvc DtzsH sRM,Rwx
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...