Fdzfgy

Meitemakk og beitemakk (eller -mark) er leddmakkar som lever i jorda. Dei høyrer til familien Lumbricidae og det er over 6000 ulike artar. Meitemakkar grev seg gjennom jorda, noko som drenerer og lufter henne, og er viktig for jordkvaliteten.

Skildring |

Meitemark
pro, pre - munnen, hovudenden
mg - hannlege kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden

Meitemakkar har ikkje auge, men lysømfintlege celler (fotoreseptorar) i huda, særleg på fremre delen av kroppen. Han pustar med huda.

Levevis |

Meitemakken lever av organisk materiale, som råtnande planterester. Dei dreg med seg dødt lauv ned under bakken, og er dermed med på å tilføra jorda ekstra næringsstoff. Makkane grev og lager gangar som gjer at det kjem luft ned i jorda, noko som er nyttig for plantane som veks der. Meitemakkar trivst best i feit, fin matjord, men dei finst nesten overalt, også i ganske sandhaldig eller sur skogsjord.

Norske arter |

Det er 11 artar av meitemakk i Noreg. Den lengste kan bli 30 cm.

• Stubbemeitemakk (Dendrobaena rubidus)


• Mosemeitemakk (Dendrobaena octaedra)


• Grøn meitemakk (Allolodophora clorotica)


• Skogmeitemakk (Lumbricus rubellus)


• Stor meitemakk (Lumbricus terrestis) - den største norske arten, kan bli omtrent 30 cm lang.


• Blå meitemakk (Octolasion cyaneum)


• Rose meitemakk (Aporrectodea rosea)


• Lang meitemakk (Aporrectodea longa)


• Grå meitemakk (Aporrectodea caliginosa)


• Kompostmeitemakk (Eisenia foetida)


• Bekkemeitemakk (Eiseniella tetraedra)

Kjelder |

Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.