Fdzfgy

Portugisisk er eit språk som blir snakka i Portugal, Brasil og i dei tidlegare portugisiske koloniane i Afrika, spesielt i Kapp Verde, Angola og Mosambik. Meir enn 200 millionar menneske har portugisisk som morsmål.

Språket er ein del av den romanske språkklassa. Galisisk, som blir snakka i Galicia nord for Portugal, er nært i slekt med portugisisk, og i språkvitskapen blir dei to gjerne rekna som eitt språk.^[1] Politisk er dei likevel to språk på det viset at dei har kvar si rettskriving og oftast blir nemnd med kvart sitt namn.

Portugisisk liknar så mykje på spansk (kastiljansk) at morsmålstalarar finn det enkelt å lære å forstå kvarandre. Det har mykje av ordforrådet til felles med dei andre romanske språka. Som dei fleste av dei, har språket to grammatiske kjønn og ei rik verbbøying. Det har faktisk former som ikkje finst eller er sjeldne sjølv i nærskylde språk, mellom anna ein infinitiv som kan bøyast i person og tal.

Utbreiing |

Portugisisk er morsmålet til det store fleirtalet av innbyggjarane i Portugal og Brasil. Det er også morsmål eller andrespråk for mange andre i dei tidlegare portugisiske koloniane og tilstøytande område. Stor portugisisk utvandring til andre land frå 1900-talet gjer at det bur mange portugisisktalande m.a. i Nord-Amerika, Venezuela, Sør-Afrika og Frankrike.

Alle tala i tabellen under er tilnærmingar. Ekvatorial-Guinea skal vere i ferd med å gjere Portugisisk til offisielt språk og søkje om fullt medlemskap i Samveldet av portugisisktalande land (CPLP).^[2]

* = offisielt språk     ^CPLP = medlem i CPLP      ^OBS = observatør i CPLP

Alfabetet |

Det portugisiske alfabetet har 23 bokstavar.

I tillegg blir K(k), W(w) og Y(y) nytta i internasjonale forkortingar og symbol, og til å skrive utanlandske namn og avleiingar av desse. Dei finst på datatastatura og blir plassert som på norsk i alfabetiske lister. Når Rettskrivingstraktaten av 1990 trer i kraft, skal dei offisielt bli delar av alfabetet.

Diakritiske teikn blir nytta og er obligatoriske. Dei kan gje desse kombinasjonane:
á, à, â, ã, é, ê, í, ó, ô, õ, ú, ü, ç
ü skal falle bort med den nye rettskrivinga.

Grammatikk |

Ordstilling |

Den grunnleggjande ordstillinga er SVO (subjekt – verbal - objekt). Dette gjeld sjølv i spørsmål.

Ele gostou do filme. Han likte filmen.
Ele gostou do filme? Likte han filmen? Det er tonefallet og spørsmålsteiknet som viser at det er eit spørsmål.
Ele não gostou do filme. Han likte ikkje filmen.

Fleire ting kan likevel endre ordstillinga. Objektspronomen kjem før verbet ved nekting. Spørjepronomen og relative pronomen kjem først i setninga.

Quantos tens? Kor mange har du? (OV)
O homem que(O) vi(V) ... Mannen (som) eg såg ...

Lange setningsledd kan komme til slutt og ny informasjon kan bli plassert etter verbet. Objektet kan au stå først for å bli framheva. Slik er OSV, OVS, VOS, og VSO alle moglege.

Pronomen |

Personlege pronomen og tiltaleformer |

Dei personlege pronomena skil mellom subjekt og objekt, og i tredje person mellom hankjønn og hokjønn (også i fleirtal) og mellom direkte og indirekte objekt. Subjektet er ikkje alltid naudsynt i setninga sidan verba blir bøygd i person og tal.

Desse pronomena ser av og til annleis ut fordi somme av dei dannar samantrekningar med visse preposisjonar, med verb som står føre dei, eller med kvarandre. Tredje person fleirtal (me/vi) kan heite a gente i uhøgtideleg tale. Det tek verbet i 3. pers. eintal. Ein kan høyre 1. pers. fleirtal men dette blir rekna som ein grammatikkfeil. Brasilianarar nyttar ofte ele(s)/ela(s) (uformelt) og você som objekt, og dessutan te, sjølv om dei ikkje seier tu.^[17]

Objektsformene i første og andre person fungerer som refleksivt og resiprokt pronomen. I tredje person gjeld desse formene:

Den gamle subjektsforma i 2. pers. fleirtal (vós) finst i vanleg bruk berre nokre stader i Portugal^[18], men blir nytta ved spesielle høve, særleg gudstenester. Eintalsforma (tu) er utdøydd i størstedelen av Brasil.^[19] I Portugal blir tu først og fremst nytta når ein snakkar til barn eller nære venner, særleg barndomsvenner. Sjølv mellom familiemedlemmer er det ikkje alltid ein sjølvsagt ting å bruke tu. I tillegg til og i staden for tu og vós finst tiltaleformer som você, vocês og fleire andre som fungerer som fullverdige personlege pronomen.^[20] Blant dei som kan vere meir «høflege» enn você, er o senhor (herren), a senhora (frua), akademiske titlar og namnet på den ein snakkar til. Alle desse tek verbet i tredje person. Tilsvarande objekt og eigedomsord kjem ofte frå tredje person, men ikkje alltid. Ei setning med verbet i tredje person utan uttrykt subjekt er au mogleg:

Como está (você)? Korleis står det til? Bokstaveleg: Korleis er du/De?

Objekt utan preposisjon kjem i utgangspunktet etter verbet i Portugal.

Ofereci-lhes um livro. Eg gav dei ei bok.
Eu amo-te. Eg elskar deg.
Eu te amo. Eg elskar deg. Vanlegare i Brasil. Você(s) og ele(s)/ela(s) som objekt kjem likevel etter verbet.

Men ofte, m.a. i nektingar, kjem dei før verbet.

Já as comprou. Han har («allereie») kjøpt dei.
Não se amam? Elskar dei ikkje kvarandre?

Påpeikande pronomen |

Når det er snakk om stad, skil påpeikande pronomen og determinantar mellom det som er nært talaren (isto), det som er nært lydaren (isso), og det som er lenger unna begge (aquilo). Stadadverba har eit tilsvarande skilje.

Mellom dei andre påpeikande pronomena finst o/a/os/as som i form er likt bunden artikkel eller enkelte former av personleg pronomen.

Faz o que te mando! Gjer det eg gjev deg ordre om!

Eigedomspronomen |

Eigedomspronomenet bli bøygd i kjønn og tal. Tredje person kan vere fleirtydig.

É seu. Den er hans/hennar/din/Dykkar/deira. (Pronomenet står for eit hankjønnsord.)
É sua. Betyr det same, men handlar om ein ting som er hokjønn på portugisisk.

Ein kan au setje preposisjonen de saman med eit personleg pronomen:

dele = hans, dela = hennar, deles/delas = deira, de você / do senhor / da senhora= din/Dykkar

Substantiv |

Substantiva kan variere i tal, kjønn og grad^[21], sjølv om berre kontrasten i tal vert kalla bøying i den nye terminologien for det portugisiske skuleverket.^[22]

Tal |

Det blir skilt mellom eintal og fleirtal.

Former |

Fleirtal får ein stort sett ved å leggje -s til ei eintalsform som endar på vokal, og -es når ho endar på ein konsonant.

mãe – mães mor - mødre

lobo – lobos ulv - ulvar

noueguês – noruegueses nordmann - nordmenn

Somme ord med trykksterk - o - går over frå lukka (omtrent som lang norsk å-lyd) til meir open lyd i fleirtal. Dette visest ikkje i skrift. Det gjeld den første o-en i ovo:

ovo – ovos egg – egg

Substantiv som sluttar på -ão kan vere uregelrette

irmão – irmãos bror - brør

balão – balões ballong - ballongar

cão – cães hund – hundar

Når ordet sluttar på -l, blir han oftast borte i fleirtal.

animal – animais dyr – dyr(fl.)

Det finst ord utan fleirtalsending.

lápis – lápis blyant – blyantar

Samansette substantiv med bindestrek kan vere spesielle.

obra-prima - obras-primas meisterverk

guarda-chuva - guarda-chuvas paraply – paraplyar

pára-quedas - pára-quedas

= paraquedas - paraquedas (i den nye rettskrivinga) fallskjerm – fallskjermar

navio-escola - navios-escola skuleskip

Bruk |

I utgangspunktet nyttar ein fleirtal der det er snakk om fleire enn ein. Det finst substantiv som alltid står i fleirtal.

óculos briller

Kollektive namn viser til fleire individ når dei står i eintal.

alcateia ulveflokk

Somme substaniv er uteljelege og får ei anna tyding dersom dei opptrer i fleirtal.

farinha mjøl

água - águas vatn - hav/urin/fostervatn

Kjønn |

Substantiv er av enten hankjønn eller hokjønn. Kjønnet avgjer forma på andre ord som står til substantivet eller erstattar det i dei tilfella der desse orda har to former. Dette gjeld determinantar, kvantifikatorar, adjektiv og pronomen.

Kjønnet er i utgangspunktet vilkårleg, men det finst reglar som kan hjelpe i mange tilfelle. Om ord sluttar på trykksvak o er dei ofte av hankjønn, og hokjønn om dei sluttar på trykksvak a, men det finst mange unntak. I desse eksepla er o og a den bundne artikkelen.

Namn på sjøar, hav, fjell, elvar og vindar der desse orda er underforstått er hankjønnsord:

o (rio) Tamisa(elva) Themsen

Namn på byar og øyar i same situasjon er hokjønnsord:

a Sicília

Men somme bynamn er av hankjønn:

o Porto

Når det gjeld levande skapingar følgjer det grammatiske kjønnet gjerne det naturlege:

o homem mannen

a mulher kvinna

o padre presten, i slekt med ordet «far»

men:

o cônjuge ektefellen, a pessoa personen, og fleire har same grammatiske kjønn same kva person dei viser til. Slik er det au med somme dyr.

Somme substantiv kan opptre i begge kjønna, eller det finst eitt ord av kvart kjønn som ofte kjem av same rota. Då lyt ein rette seg etter kjønnet til det eller dei individa ein snakkar om, medan det eine ordet i tillegg kan vise til individ av begge eller ukjent kjønn.

o pai faren

os pais fedrene eller foreldra

a mãe mora

as mães mødrene

På same viset:

o aluno eleven

a aluna eleven, når me veit det er ei kvinne/jente

o jornalista journalisten

a jornalista den kvinnelege journalisten

o juiz dommaren

a juíza den kvinnelege dommaren, men:

o juízo fornufta, vurderinga

Eit spesielt tilfelle er dette:

a avó bestemora

as avós bestemødrene

o avô bestefaren

os avôs bestefedrene

os avós besteforeldra

Det kan dessutan vere ein liten skilnad i tydinga mellom to substantiv som ser ut til å danne par:

a guia (den kvinnelege) guiden

o guia guiden, men dessutan pakksetelen, handboka m.m.

Wikipedia på portugisisk

Bakgrunnsstoff |

• Manuela Cook , Portuguese, Teach Yourself Books. Hodder and Stoughton ISBN 0-340-4123-3


• Azeredo, Pinto, Lopes, Gramática Prática de Português, Lisboa Editores ISBN 972-680-677-1
  


• Celso Cunha, Lindley Cintra, Nova Gramática do Portugues Contemporâneo, Edições João Sá da Costa, Lda, Lisboa 1984/1991 ISBN 972-9230-28-5
  


• Pilar Vázquez Cuesta, Maria Albertina Mendes da Luz, Gramática da Língua Portuguesa, Edições 70


• Joaquim Cracel Viana et al., Terminologia linguística para os ensinos básico e secundário: alterações, destaques, propostas, ("TLEBS"), Ministério da Educação, 2006 ISBN 972-742-238-1
  


• José Aurélio Rodrigues, Portugisisk-Norsk Ordbok, Folium Forlag, 1999 ISBN 82-7995-003-6
  


• Portugisisk Grammatik (dansk side)


• Portugisisk-dansk maskinomsetjing, nettordbok, tekstsamling og analysator


• 
  português_ásia Promoting and restoring the use of the Portuguese language in Asia (portugisk side)

Notar |

Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.