Arbeid i termodynamikk




Arbeid utført av eit system i termodynamikk er energien som vert overført frå systemet til eit anna ved hjelp av endringar i dei ytre generaliserte mekaniske restriksjonane til systemet. Slik sett er eit termodynamisk arbeid ei generalisering av konseptet mekanisk arbeid i mekanikk.


Dei ytre generaliserte mekaniske restriksjonane kan vere kjemiske[1], elektromagnetiske[1][2][3] (inkludert stråling[4], som i laser-kraft), gravitasjon[5], eller trykk/volum eller andre enkle mekaniske restriksjonar[6], som moment[4], som i strålingsoverføring. Termodynamisk arbeid er definert til å kunne målast utelukkande ut frå kjennskapen til slike ytre makroskopiske restriksjonsvariablar. Desse makroskopiske variablane opptrer alltid i kopla par, som til dømes trykk og volum[6], magnetisk flukstettleik og magnetisering[2], molbrøk og kjemisk potensial[1]. i SI-system vert arbeid målt i joule (symbol: J). Endringa som arbeidet vert utført i er effekt.




Innhaldsliste






  • 1 Oversyn


  • 2 Formel


  • 3 Trykk-volum-arbeid


  • 4 Sjå òg


  • 5 Kjelder





Oversyn |


Den første termodynamikklova knyt endringar i den indre energien til eit termodynamisk system til to former for energioverføring.


Omgrepet termodynamisk arbeid er meir generelt enn det enkle mekaniske arbeidet, fordi det omfattar andre typar energioverføring i tillegg. Ein særs viktig faktor for å forstå termodynamisk arbeid er heilt og haldent definert av dei ytre generaliserte mekaniske variblane. Den andre forma for energioverføring er varme. Varme vert målt ved endringar i temperaturen til ei kjend kalorimetrisk stoffmengd. Det ligg i essensen til varme at han ikkje er definert av dei ytre generaliserte mekaniske variablane som definerer arbeid. Denne skilnaden mellom arbeid og varme er særs viktig i termodynamikk.


Arbeid syner til former for energioverføring som ikkje endringar i dei ytre makroskopiske fysiske restriksjonane til systemet kan stå for, til dømes energi som går til å utvide volumet til eit system mot eit ytre trykk, ved å drive eit stempel ut av ein sylinder mot ei ytre kraft.


Dette står i kontrast til varme, som er energi transport eller omforma ved mikroskopiske termale partikkelrørsler[7], eller ved varmestråling[8][9]. Dette finst berre to makroskopiske varmeoverføringa mellom system: varmeleiing[10] og varmestråling. Det finst fleire former for å omforme energi som kan dukke opp internt i eit system som produserer eller forbruker varme på mikroskopisk nivå: friksjon inkludert viskositet[11], kjemisk reaksjon[1], utviding utan restriksjonar som i jouleutviding og diffusjon, faseovergangar[1]; desse overfører ikkje varme mellom system. Konveksjon av energi er ei form for energitransport, men ikkje, som ein ofte feilaktig trur, ei form for varmeoverføring, fordi kovensjonen i seg sjølv ikkje er ei mikroskopisk rørsler av partiklar eller foton, men ei samla rørsler av vegeleg stoff med ein indre energi. Den nulte lova i termodynamikken tillett berre ei form for temperatur ved likevekt, og det er derfor mogeleg å definere ein makroskopisk variabel til temperatur, nemleg entropi.



Formel |


I følgje den første lova i termodynamikken, vil ein netto auke i den indre energien, U, til eit termodynamisk system vert gjort reie for i form av varme, δQ, som vert tilført systemet og arbeidet δW utført av systemet:[7]



dU=δQ−δW.{displaystyle dU=delta Q-delta W.;} [12]

Bokstaven d indikerer totalt differensial, og uttrykker at den indre energien U er ein eigenskap ved tilstanden til systemet. Dei er berre avhengig av den originale tilstanden og den endelege tilstanden, og ikkje korleis ein kjem fram dit. I motsetnad viser den greske delta (δ) i likninga til at varmeovrføring og arbeidsoverføring ikkje er eigenskapar i den endelege tilstanden til systemet. Om ein berre har starttilstanden og sluttilstanden til systemet, kan ein berre sei kvar den endelege endringa i den indre energien er, ikkje kor mykje energi som gjekk med til varme og kor mykje som gjekk med til arbeid. Dette kan oppsummerast med å sei at varme og arbeid ikkje er tilstandsfunksjonar i systemet.[7]



Trykk-volum-arbeid |


Trykk-volum-arbeid, (eller pV-arbeid) skjer når volumet (V) til eit system vert endra. pV-arbeid vert ofte målt i einingar liter-atmosfærar, der 1L•atm = 101,325J. Liter.atmosfære er ikkje ei SI-eining. pV-arbeid er eit viktig tema innan kjemisk termodynamikk.


pV-arbeid vert representert av den følgjande differensiallikninga:[7]


dW=pdV{displaystyle dW=pdV,}

der:




  • W = arbeid utført på systemet


  • p = trykk


  • V = volum


W=∫ViVfpdV.{displaystyle W=int _{V_{i}}^{V_{f}}p,dV.}

Likninga for arbeid over gjeld for alle reversible prosessar i eit lukka system.


Den første lova i termodynamikken kan derfor skrivast


dU=dQ−pdV{displaystyle dU=dQ-pdV,}


Sjå òg |



  • Mekanisk arbeid

  • Termodynamikk

  • Kjemi

  • Kjemisk rekasjon



Kjelder |





  • Denne artikkelen bygger på «Work (thermodynamics)» frå Wikipedia på engelsk, den 17. april 2011.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:


  • G.J. Van Wylen and R.E. Sonntag (1985), Fundamentals of Classical Thermodynamics, John Wiley & Sons, Inc., New York ISBN 0-471-82933-1





  1. ↑ 1,01,11,21,31,4 Guggenheim, E.A. (1985). Thermodynamics. An Advanced Treatment for Chemists and Physicists, seventh edition, North Holland, Amsterdam, ISBN 0444869514.


  2. ↑ 2,02,1 Jackson, J.D. (1975). Classical Electrodynamics, second edition, John Wiley and Sons, New York, ISBN 047143232X.


  3. ↑ Konopinski, E.J. (1981). Electromagnetic Fields and Relativistic Particles, McGraw-Hill, New York, ISBN 007035264X.


  4. ↑ 4,04,1 Essex, C., Kennedy, D.C., Bludman, S.A. (2005). "The nonequilibrium thermodynamics of radiation interaction", Chapter 12, s. 603-626 i Variational and Extremum Principles in Macroscopic Systems, ed. S. Sieniutycz, H. Farkas, Elsevier, Amsterdam, ISBN 0080444881.


  5. ↑ North, G.R., Erukhimova, T.L. (2009). Atmospheric Thermodynamics. Elementary Physics and Chemistry, Cambridge University Press, Cambridge (UK), ISBN 9780521899635.


  6. ↑ 6,06,1 Kittel, C. Kroemer, H. (1980). Thermal Physics, second edition, W.H. Freeman, San Francisco, ISBN 0716710889.[1]


  7. ↑ 7,07,17,27,3 G.J. Van Wylen and R.E. Sonntag, Fundamentals of Classical Thermodynamics, Chapter 4 - Work and heat, (3rd edition)


  8. ↑ Prevost, P. (1791). Mémoire sur l'equilibre du feu. Journal de Physique (Paris), vol 38 s. 314-322.


  9. ↑ Planck, M. (1914). The Theory of Heat Radiation, second edition translated by M. Masius, P. Blakiston's Son and Co., Philadephia, 1914.


  10. ↑ Kondepudi, D. (2008). Introduction to Modern Thermodynamics, John Wiley and Sons, Chichester, ISBN 9780470015988.


  11. ↑ Rayleigh, J.W.S (1878/1896/1945). The Theory of Sound, volume 2, Dover, New York, [2]


  12. ↑ Freedman,Roger A. and Young,Hugh D. (2008). 12th Edition. Chapter 19: First Law of Thermodynamics, page 656. Pearson Addison-Wesley, San Francisco.










Popular posts from this blog

Why is a white electrical wire connected to 2 black wires?

Waikiki

Riksmekleren