Becquerelitt
| Becquerelitt | |
 Becquerelitt-krystallar med uranophane nåler frå den gamle Shinkolobwe-gruva | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Oksydmineral |
| Kjemisk formel | Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O) |
| Strunz-klassifisering | 04.GB.10 |
| Krystallsymmetri | Ortorombisk pyramidal H-M-symbol: (mm2) Romgruppe: Pn21a |
| Einingscelle | a = 13.8378 Å, b = 12.3781 Å, c = 14.9238 Å; Z=4 |
| Identifikasjon | |
| Farge | Ravgul, gyllen til sitrongul, guloransje, brungul |
| Krystallform | Søyleforma prismatisk stripete krystallar som syner pseudoheksagonale kontur; belegg og finkorna samlingar |
| Krystallsystem | Ortorombisk |
| Kløyv | perfekt på {001}; uperfekt på {101}, {010} og {110} |
| Fastleik | Sprø |
| Mohs hardleiksskala | 2.5 |
| Glans | Diamantaktig til feittete |
| Strekfarge | Gul |
| Transparens | Gjennomsiktig |
| Spesifikk vekt | 5.09 - 5.2 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
| Brytingsindeks | nα = 1.725 - 1.735 nβ = 1.815 - 1.825 nγ = 1.825 - 1.830 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.100 |
| Pleokroisme | X = fargelaus til bleik gul, Y = Z = gul til deep gul |
| 2V-vinkel | Målt: 32° |
| Andre eigenskapar | Radioaktiv |
| Kjelder | [1][2][3] |
Becquerelitt er eit gult, sekundært uranmineral med formel Ca(UO2)6O4(OH)6·8(H2O).
Det vart kalla opp etter den franske fysikaren Antoine Henri Becquerel (1852–1908), som oppdaga radioaktivitet i 1896. Becquerelitt inneheld kring 70% uran og er hovudsakleg utvunne i Kasolo i Zaire.
Det er funne i små mengder i Troms.
Kjelder |
- Becquerelitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/becquerelitt.
↑ Handbook of Mineralogy
↑ Mindat.org
↑ Webmineral data
