Hungersnauda i Bengal i 1943

Multi tool use
Under hungersnauda i Bengal i 1943 døydde truleg fleire millionar menneske. Bengal var del av britisk styrte India, og omfattar noverande Bangladesh og indiske Vestbengal.
Dei britiske styresmaktene frykta eit japansk åtak, og innførte åtgjerder for å lagre mat til britiske soldatar. I tillegg vart det gjennomført ein brend-jord-politikk i Chittagong-regionen. Store mengder ris vart òg eksporterte til Midtausten for å fø britiske styrkar der, og likeins til Ceylon, som var hovudkvarter for dei britiske styrkane i området. Verknadene av ein syklon vart forverra av mateksporten.
Den prisvinnande økonomen Amartya Sen meiner at det ikkje var nokon generell avlingssvikt i Bengal i 1943 og at hungersnauda var skapt av styresmaktene sin politikk. Det vart ikkje sett i verk særlege tiltak mot massedøden. Den britiske regjeringa syntest vere likesæl til det som skjedde. Churchill si rolle i dette er omdiskutert.
Men mateksporten heldt fram, det vart ikkje innført overskotsmat frå andre stader i britisk India, det vart ikkje konfiskert frå lagra til spekulantane og det var ikkje noka omfordeling til fordel for dei som svalt.
Hungersnauda i Bengal i 1943 kan sjåast i samanheng med tidlegare svoltkatastrofar i britisk India. Medan britane styrte India var det om lag 25 store hungersnauder i landet, og det er anslått at opptil 30 til 40 millionar indarar døydde i desse. Etter at India vart sjølvstendig i 1947 har det ikkje vore slike hungersnauder i landet.
Det har vorte hevda at sjølv om avlinga i 1943 var relativt låg, var ho ikkje utanom det normale spekteret, og like låge avlingar hadde tidlegare ikkje i seg sjølve ført til hungersnaud. Andre faktorar enn berre avlingssvikt kan såleis hevdast å vere årsaker til katastrofen.
Kjelder |
- Denne artikkelen bygger på «Bengal famine of 1943» frå Wikipedia på engelsk, den 15. juni 2007.
2s2VtOItQBr1tvGtNRhGk6GMWJ1hoSjIA8Qh4MNglJy7R
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...