Dobbeltagent

Multi tool use

Robert Hanssen, ein FBI-agent som vart verva som dobbeltagent av KGB og avslørt i 2001.
[1]
Ein dobbeltagent er ein person som til dømes arbeider for to etterretningstenester på same tid.
Det kan vere tale om to ulike formar:
- Ein agent som arbeider for to etterretningstenester, der ingen av dei to organisasjonane veit at agenten arbeider for den andre.
- Ein agent som arbeider for ei etterretningsteneste og blir verva av ei anna, eller ein agent som arbeider for ei etterretningsteneste og greier å infiltrere ei anna etterretningsteneste.
Døme frå den kalde krigen |
Eit døme på ein dobbeltagent frå den kalde krigen er den russiske KGB-offiseren Oleg Gordijevskij.
Han hadde arbeidd ved KGB si avdeling i Kjøpenhamn i 1966 og i møtet med Danmark byrja han å mistru sovjetstyret.
I november 1973 freista vestlege etterretningstenester å gjera Gordijevskij til dobbeltagent, og den 19. januar 1975 lukkast dei.
Han arbeidde som dobbeltagent fram til 1985, då han rømde til USA.
Avsløringa av Gordijevskij som dobbeltagent skuldast delvis ein annan dobbeltagent, Aldrich Ames.[2]
Amerikanaren Aldrich Ames arbeidde for CIA, og vart verva som dobbeltagent av KGB for pengar.
Ein annan amerikansk KGB-dobbeltagent var Robert Hanssen, som arbeidde for FBI.
Både Ames og Hanssen hadde føringsoffiseren Viktor Sjerasjin.[2]
I Noreg er det òg døme på avhopparar frå KGB, med dobbeltagenten Mikhail Butkov, som verva seg for KGB i 1984, vart dobbeltagent i 1989 og hoppa av 22. mai 1991.[3][4]
Referansar |
↑ FBI — Robert Hanssen
↑ 2,02,1 Regin Schmidt; Ramus Mariager; Morten Heiberg (2009). PET: Historien om Politiets Efterretningstjeneste fra den kolde krig til krigen mod terror. Gyldendal. ISBN 9788702081220. Særleg kapitel 7.
↑ «Kodenavn «Steklov»». VG. 24.10.2000.
↑ «Butkov jobbet som dobbeltagent». VG. 24.10.2000.
- Denne artikkelen bygger på «Dobbeltagent» frå Wikipedia på dansk, den 15. november 2017.
x,fg2I69ApNM8wudcbEsa9,wnYgNYJBNQuZ
Popular posts from this blog
Olav Thon Fødd 29. juni 1923 Ål Yrke forretningsdrivande Olav Thon på Commons Olav Thon (fødd 29. juni 1923) er ein norsk, stort sett sjølvlært forretningsmann, fødd i Ål i Hallingdal, som har gjort store pengar på særleg kjøp, bygging og utvikling av fast eigedom, mellom anna kjøpesentre, hotell og restaurantar, i både Noreg og somme andre land. Han vart Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2003, og er som ivrig friluftsmann æresmedlem i Den Norske Turistforening etter å ha ytt store økonomiske bidrag til foreininga sine hytter og ruter i fjellet. Han er kjend for alltid å gå med ei karakteristisk strikkelue. Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016 I ung alder reiste Olav Thon til Newcastle for å lære seg engelsk, og han var seinare ei tid i Sveits, der han gjorde forretningar i import og eksport. Deretter tok han til å kjøpe faste eigedomar i Noreg med stor økonomisk suksess, verksemda voks snøgt og v...
Denne artikkelen kan ha godt av ein språkvask , som reinskar opp målføringa og/eller innfører same språkstilen overalt. Denne artikkelen kan ha godt av ei opprydding for å nå ein høgare standard og/eller for å verta i tråd med standardoppsettet. Sjå korleis du redigerer ei side og stilmanualen for hjelp. Waikiki Land USA Stat Hawaii Stad Honolulu Wikimedia Commons: Waikiki Utsyn over Waikiki Waikīkī er ein bydel i Honolulu, sør på øya Oahu, som er ei av Hawaii-øyane. Waikīkīstranda er ein av dei meste berømte strendene i verda. Waikīkī strekkjer seg langs stillehavskysten og har ei rekkje velrenommerte hotell. Bydelen er Hawaii-turismens høyborg. På Waikīkī Beach står ei statue av den lokale sportsstjerna Duka Kahanamoku. Kjelder | Denne artikkelen bygger på «Waikiki» frå Wikipedia på bokmål, den 4. november 2018. Denne artikkelen manglar kjelder eller referansar . Hjelp Wikipedia med å finna truverdige kjelder...
40 Yttrium ← Zirkonium → Niob Ti ↑ Zr ↓ Hf Heile tabellen Generelle eigenskapar Namn, kjemisk symbol, atomnummer Zirkonium, Zr, 40 Kjemisk serie Transisjonsmetall Gruppe, periode, blokk 4, 5, d Tettleik, hardleik 6510 kg/m 3 , 5 (ikkje SI) Utsjånad Sølvkvit Atomeigenskapar Atommasse 91,224 u (ikkje SI) Atomradius (berekna) 155 (206) pm Kovalent radius 148 pm Ioneradius 72 pm (ladning: +4) van der Waals radius (?) pm Elektronkonfigurasjon [Kr]4d 2 5s 2 Elektron per energinivå 2, 8, 18, 10, 2 Oksidasjonstrinn (oksid) +4 (amfotært) Krystallstruktur Heksagonal Fysiske eigenskapar Tilstandsform Fast stoff Smeltepunkt 2125 K (1852°C) Kokepunkt 4650 K (4377°C) Molart volum 14,02 cm 3 /mol Fordampingsvarme 58,2 kJ/mol Smeltevarme 16,9 kJ/mol Damptrykk 0,00168 Pa ved 2125 K Ljodfart 3800 m/s ved 20 °C D...