Moselle




For elva med same namn, sjå Mosel





























































Moselle

Våpenskjoldet til Moselle

Plassering

Plasseringa til Moselle i Frankrike
Administrasjon

Departmentnummer:
57

Region:

Lorraine

Préfecture:

Metz (To arrondissement, Metz-Ville og Metz-Campagne)

Sous-préfectures:

Boulay-Moselle
Château-Salins
Forbach
Sarrebourg
Sarreguemines
Thionville (to arrondissement, Thinoville-Est og Thinoville-Ouest)

Arrondissement:
9

Kantonar:
51

Kommunar:
730

Président du conseil général:
Philippe Leroy

Statistikk
Folketal

Rangering 19.
 -1999
1 023 447
Folketettleik:
165/km²
Landareal¹:
6 216 km²

¹ Franske landdata, som ikkje tar med elvemunningar, innsjøar, vatn og isbrear større enn 1 km².

Frankrike

Moselle er eit departementet nordaust i Frankrike. Departementet ligg i regionen Lorraine, og er kalla opp etter elva med same namn (vert vanlegvis kalla Mosel på norsk).




Innhaldsliste






  • 1 Historie


  • 2 Geografi


  • 3 Demografi


  • 4 Bakgrunnsstoff





Historie |


Moselle er eit av dei 83 opphavlege departementa som vart oppretta 4. mars 1790 under den franske revolusjonen. Det vart danna frå delar av den tidlegare provinsen Lorraine.


I 1793 vart dei utanlandske enklavane Manderen, Lixing-lès-Rouhling, Momerstroff og Créhange (Kriechingen), som alle høyrte til Det tysk-romerske riket, annektert av Frankrike og vart ein del av departementet Moselle.


Med Paristraktaten i 1814 etter det første tapet til Napoleon I då han sa frå seg trona, måtte Frankrike sei frå seg nesten alle områda dei hadde erobra sidan 1792. I nordaust av Frankrike vart derimot ikkje grensene ført tilbake til slik dei var i 1792, men det vart teikna opp nye grenser for å gjere ein slutt på dei innvikla grensene i området med alle eksklavane og enklavane. Som følgje av dette vart den franske eksklaven Tholey (i dag i Saarland i Tyskland) og eit par kommunar nær Sierck-les-Bains avstått til Austerrike. Områda som Frankrike hadde annektert i 1793 vart derimot stadfesta og godkjend. Frankrike fekk dermed større område godkjend enn det måtte avstå til Austerrike. Alle desse nye områda vart ein del av Moselle.


Då Napoleon kom tilbake og tapte sitt siste slag i slaget ved Waterloo var Wienkongressen i 1815 mykje strengare med Frankrike, og Frankrike fekk berre Tholey og kommunane rundt Sierck-les-Bains som avtalt i 1814, medan dei sørlege områda av Sarre vart trekt tilbake. I tillegg måtte Frankrike avstå området Rehlingen (i dag i Saarland) og den strategiske festningsbyen Saarlouis med områda rundt. Alle desse områda hadde vore ein del av Frankrike sidan 1600-talet, og ein del av Moselle sidan 1790. Mot slutten av 1815 gav Austerrike alle desse områda til Preussen, og det var frå desse områda Preussen invaderte Frankrike i den fransk-prøyssiske krigen i 1870-1871.


Så mot slutten av 1815 hadde Moselle grensene departementet hadde fram til 1871, noko mindre enn i 1790. Mellom 1815 og 1871 hadde departementet eit areal på 5 387 km². Préfecture (administrasjonsstad) var Metz og det hadde fire arrondissement.


Etter at Frankrike tapte den franske-prøyssiske krigen i 1870-1871, vart nesten heile Moselle i lag med Alsace og delar av departementa Meurthe og Vosges annektert av Tyskland etter Frankfurttraktaten med bakgrunn i at innbyggjarane i desse områda stort sett snakka tyske dialektar. Berre ein femtedel av Moselle vart verande i Frankrike. Bismarck angra seinare på at han ikkje tok heile Moselle då det viste seg at området vart rikt på jernmalm. Moselle eksisterte dermed ikkje lenger frå 1871, og dei tidlegare områda vart ein del av Elsaß-Lothringen. Det gjenverande franske området vart slått saman med departementet Meurthe, som danna det nye departementet Meurthe-et-Moselle med Nancy som préfecture.


Med fransk siger etter den første verdskrigen vart Alsace-Lorraine ført tilbake til Frankrike i 1919 etter Versaillestraktaten. Ein valde derimot å la det nye departementet Meurthe-et-Moselle vere i fred, og den delen av Moselle som vart annektert av Tyskland i 1871 vart slått saman med den tredjedelen av Meurthe som òg den gongen vart annektert av Tyskland, og dei danna det nye departementet Moselle.


Det nye departementet hadde no eit areal på 6 216 km², større enn den gamle utgåva fordi områda rundt Château-Salins og Sarrebourg var langt større enn områda rundt Briey og Longwy, som no låg i Meurthe-et-Moselle.


Under den andre verdskrigen vart Moselle ein del av Gau Westmark etter våpenkvilen 22. juni 1940. Adolf Hitler rekna Moselle og Alsace som ein del av Tyskland.


Moselle vart frigjeve av den amerikanske hæren i 1944 og returnert til Frankrike med dei same grensene som i 1919. Som følgje av desse tyske annekteringane er folkesetnaden i Moselle kjend for å vere svært franskpatrioitiske og hadde negative kjensler mot Tyksland mykje lenger enn resten av Frankrike, trass i at innbyggjarane i Moselle opphavleg snakka tyske dialektar.



Geografi |


Departementet er i dag ein del av regionen Lorraine og grensar til departementa Meurthe-et-Moselle og Bas-Rhin, i tillegg til Tyskland (Saarland og Rheinland-Pfalz) og Luxembourg i nord.


Dei viktigaste elvane i departementet er:



  • Moselle

  • Sarre

  • Seille



Demografi |


Innbyggjarane i departementet vert på fransk kalla Mosellans.


Innbyggjartalet har halde seg relativt stabilt etter den andre verdskrigen og ligg no i overkant av 1 million. Det meste av folkesetnaden bur rundt Metz og langs elva Moselle.


Ein større minoritet av innbyggjarane (mindre enn 100 000) snakkar ein tysk dialekt kalla platt lorrain eller Lothringer Platt (sjå rheinfransk).



Bakgrunnsstoff |




Commons-logo.svg Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Moselle



  • Prefekturet si nettside

  • Offisiell nettside

  • Plattweb

  • Moselle sitt nettsideregister



















Flagget til Frankrike

Departement i Frankrike

Flagget til Frankrike


Fastlands-Frankrike:

01 Ain

02 Aisne

03 Allier

04 Alpes-de-Haute-Provence

05 Hautes-Alpes

06 Alpes-Maritimes

07 Ardèche

08 Ardennes

09 Ariège

10 Aube

11 Aude

12 Aveyron

13 Bouches-du-Rhône

14 Calvados

15 Cantal

16 Charente

17 Charente-Maritime

18 Cher

19 Corrèze

2A Corse-du-Sud

2B Haute-Corse



21 Côte-d'Or

22 Côtes-d'Armor

23 Creuse

24 Dordogne

25 Doubs

26 Drôme

27 Eure

28 Eure-et-Loir

29 Finistère

30 Gard

31 Haute-Garonne

32 Gers

33 Gironde

34 Hérault

35 Ille-et-Vilaine

36 Indre

37 Indre-et-Loire

38 Isère

39 Jura

40 Landes

41 Loir-et-Cher

42 Loire



43 Haute-Loire

44 Loire-Atlantique

45 Loiret

46 Lot

47 Lot-et-Garonne

48 Lozère

49 Maine-et-Loire

50 Manche

51 Marne

52 Haute-Marne

53 Mayenne

54 Meurthe-et-Moselle

55 Meuse

56 Morbihan

57 Moselle

58 Nièvre

59 Nord

60 Oise

61 Orne

62 Pas-de-Calais

63 Puy-de-Dôme

64 Pyrénées-Atlantiques



65 Hautes-Pyrénées

66 Pyrénées-Orientales

67 Bas-Rhin

68 Haut-Rhin

69 Rhône - Métropole de Lyon

70 Haute-Saône

71 Saône-et-Loire

72 Sarthe

73 Savoie

74 Haute-Savoie

75 Paris

76 Seine-Maritime

77 Seine-et-Marne

78 Yvelines

79 Deux-Sèvres

80 Somme

81 Tarn

82 Tarn-et-Garonne

83 Var

84 Vaucluse

85 Vendée

86 Vienne



87 Haute-Vienne

88 Vosges

89 Yonne

90 Territoire de Belfort

91 Essonne

92 Hauts-de-Seine

93 Seine-Saint-Denis

94 Val-de-Marne

95 Val-d'Oise

Oversjøiske departement:

971 Guadeloupe

972 Martinique

973 Guyane

974 Réunion

976 Mayotte

Collectivités d'outre mer:

975 Saint-Pierre-et-Miquelon (collectivité territoriale)

977 Saint-Barthélemy (collectivité territoriale)

978 Saint-Martin (collectivité territoriale)

986 Wallis-et-Futuna

987 Fransk Polynesia (pays d'outre-mer)

988 Nouvelle-Calédonie (collectivité sui generis)






Popular posts from this blog

Why is a white electrical wire connected to 2 black wires?

Waikiki

What are all the squawk codes?